Slik leser jeg bibelen

Posted: 23/11/2011 by FIH in Uncategorized

Av: Egil Sjaastad

Jeg er heldig. Jeg har fått bruke mye av arbeidstiden min på Bibelen. Noen bibelskrifter har jeg undersøkt grundig. Jeg har forsøkt å finne ut mest mulig: Om den som skrev, om tiden det ble skrevet i, om hvem det ble skrevet til, om hvilke problemer de slet med, om hva som ligger i de viktigste ordene. Kjempeinteressant.

bibelesing

“Noe av jobben min er å lese Bibelen”

Men dette kan bli bare et rent historisk studium. Gud ville noe mer med Bibelen. Noe helt personlig. Gjennom Det gamle testamente (GT) tar han meg med inn i en underlig fortelling: Jeg leser om hvordan han som universets Gud utvalgte Israel og førte dem inn på historiens arena. I bakgrunnen aner jeg en turbulent verdenshistorie. Men for Israel åpenbarte han mer og mer av sin vilje og sin frelsesplan. Han sørget for at syndene deres ble sonet gjennom ofringene i templet. Han kalte dem til lydighet, og mange svarte med glede, sang og tilbedelse. Han kalte dem tilbake når de hadde sviktet og var rammet av dommen. Han ga framtidshåp til alle ville som respektere hans ord. Noen steder tegner han en skissetegning av “en som skulle komme”. En frelserskikkelse. Da skjønner jeg at GT er en foreløpig bok. Den peker framover mot noe nytt.

“Gud ville noe mer med Bibelen”

Mye av det jeg leser, gjaldt i sin ytre form bare dem, der og da. Likevel møter jeg min Gud der. Mens jeg leser, begynner jeg å ane hvor stor, hellig og barmhjertig han er. Da blir tekstene nærgående. Den hellige ånd “åpner skriftene” for meg. (Ånden ledet skriveprosessen, og han vil også lede leseprosessen, se 2 Tim 3:16.)

Når jeg leser Det nye testamente (NT), er det som “å komme fram”! “Skriftene (GT) vitner om meg,” sa Jesus (Joh 5:39). Jeg ser at en bestemt hendelse får hovedplassen: “… pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet … sto opp fra de døde tredje dag”. I evangeliene dekker denne hendelsen mange kapitler. I kapitlene foran dukker forvarslene opp. Stadig vekk. I apostelbrevene ser jeg det samme. Men de peker tilbake. Alt de forkynner, er bestemt av denne hendelsen.

“…det aller største med Bibelen…”

Og her er det aller største med Bibelen: Tekstene drar meg med inn mot dette sentrum. Mot korset og den tomme graven. Ved denne hendelsen er himmelen åpnet. Jesus er ofret en gang for alle. Han tar imot meg som han tok imot røveren på korset, han som angret synden sin. Ja, som døpt og troende er jeg “koblet til” denne hendelsen (Rom 6:1-8). Og gjennom Bibelens ord virker Jesus selv på meg. Avslører meg. Kaller meg. Tenner noe inni meg. Formaner meg til å “korsfeste” syndige lyster. Ved sin Ånd “reiser han meg opp” til et nytt liv. Jeg eier et håp som min egen grav ikke kan ta fra meg. Halleluja!

Foto: DrGBB på Flickr

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s