Av: Arne Helge Teigen
Nå vil jeg skrive noen ord til dem som har vokst opp i et kristent hjem, og ikke kan huske noe annet enn at de hele tiden har vært kristne. Det er grunn både for dem og andre til å takke Gud for at de har fått leve sammen med Jesus hele oppveksten. Det er ikke mindreverdig å ikke ha en omvendelsesdato å se tilbake på, eller å si at en ble frelst i dåpen som barn.
Samtidig kan det være til hjelp for de som er i en slik situasjon å være klar over at oppvekst og personlig modning fører med seg et behov for å få klarhet i om en virkelig er frelst. De som alltid har regnet seg som kristne må ofte gjennom en prosess der det må bli klart for dem at hele deres frelse hviler i det Jesus har gjort, ikke i deres egne gjerninger eller prestasjoner.
“…de som alltid har regnet seg som kristne må ofte gjennom en prosess…”
Hvordan den enkelte opplever denne prosessen er forskjellig. For noen fører det med seg mange kamper og mye tvil. For andre går det mer rolig for seg. Felles er at en opplever det frigjørende å få lov til å se bort fra seg selv, og tro at Jesus virkelig har gjort alt det som trengs for at en kan være frelst.
Det er naturlig for en kristen å søke seg ut av tvil og usikkerhet med hensyn til spørsmålet om en er frelst eller ikke, og det er særlig viktig å ha klart for seg at bare ordet om Jesus kan gi hjelp og visshet om den saken.
“…bare ordet om Jesus kan gi hjelp…”
Enkelte av dem som har kalt seg kristne hele livet må innse at de kan ha hatt perioder i livet da de egentlig har vært borte fra Gud. Det kan skyldes flere forhold. I oppveksten kan man ha kommet bort i retninger som lærer galt om Jesus, eller en kan komme inn i bevegelser der det legges så sterk vekt på opplevelser eller prestasjoner, at Jesu frelsesverk kommer helt i skyggen. Noen regner seg også som kristen på feil grunnlag. Man synes det er nok å tilhørte et kristent miljø, eller å være aktiv som kristen.
Dette minner oss om at det er mulig å komme bort fra Jesus uten å være klar over det. Det er svært viktig for dem som er i en slik situasjon at de får høre Guds ord på en slik måte at ordet gir dem klarhet i at de egentlig bygger sin kristne tro på seg selv og ikke på Jesus.
“…det er mulig å komme bort fra Jesus uten å være klar over det…”
Les Jesaja 40. 1 – 2:
“Trøst trøst mitt folk! Sier deres Gud. Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er betalt, at hun av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder”
Foto: visualpanic på flickr
"På sporet av sannhet" 
[…] Dette minner oss om at det er mulig å komme bort fra Jesus uten å være klar over det. Det er svært viktig for dem som er i en slik situasjon at de får høre Guds ord på en slik måte at ordet gir dem klarhet i at de egentlig bygger sin kristne tro på seg selv og ikke på Jesus. (Arne Helge Teigen, Fjellhaug skoler) […]
Viktige punkter som trekkes fram. Det er for endel lett å «bli værendes kristen» siden man er vokst opp i det, mens det personlige standpunktet blir utsatt. Det er stor forskjell på å kjenne til Gud og kjenne Gud, og vi må nok være flinkere til å få mennesker til å faktisk tenke over dette; Kjenner de bare til Gud eller kjenner de Gud personlig?
Takk for to hyggelige tilbakemeldinger!
Jeg er (gledelig) overrasket over at så mange har lest innlegget mitt, og veldig glad for at noen har fått hjelp av det. Det jeg skrev om har jeg selv kjempet med. Det betydde veldig mye for meg å oppdage at Jesus alene har gjort alt som er nødvendig for at jeg kan kalle meg en kristen. Å bestemme seg for å leve i dette er viktig. Det er en konsekvens av troen, som jeg vil oppmuntre til. Da blir du glad i Jesus, og da blir det også om å gjøre for deg å leve i samsvar med hans bud og vilje. Troen, kjærligheten til Jesus, og det nye livet må stå i det rette forholdet til hverandre.
Arne Helge
Hva menes med dette?
«Enkelte av dem som har kalt seg kristne hele livet må innse at de kan ha hatt perioder i livet da de egentlig har vært borte fra Gud. Det kan skyldes flere forhold. I oppveksten kan man ha kommet bort i retninger som lærer galt om Jesus, eller en kan komme inn i bevegelser der det legges så sterk vekt på opplevelser eller prestasjoner, at Jesu frelsesverk kommer helt i skyggen. Noen regner seg også som kristen på feil grunnlag. Man synes det er nok å tilhørte et kristent miljø, eller å være aktiv som kristen. »
Er det ikke slik at hvis man tror på Jesus og bekjenner det er man kristen? Kan det du sier ovenfor forstås som at noen er kristenaktige og tror på troen? Jeg forstår ikke helt hva det er konkret en skal tro på eller gjøre for å være ordentlig frelst til forskjell fra å tro og bekjenne sin tro på frelse?
Hei Sollaug
Jeg har kanskje uttrykt meg litt uklart her, men jeg skal prøve å svare på det du spør om.
Det du skal få tro, rent konkret, er at Jesus allerede har gjort alt det som er nødvendig for å frelse deg. Han gjorde opp for dine synder da han døde på korset. Han har betalt det du skylder Gud med sitt liv. Alt dette gjorde han for at du skulle få slippe å gjøre noe som helst for å bli frelst.
Å tro er å ta imot dette. Å leve i troen er å regne med at det Jesus har gjort alltid er nok til å frelse deg. Gud vil ikke at du skal gjøre gode gjerninger for å bli frelst ved dem, men for å hjelpe andre mennesker. Og det kan vi vel forsøke å gjøre, siden Jesus har gjort alt for oss?
Arne Helge