Kirken etter “den arabiske våren”

Posted: 14/02/2012 by FIH in Uncategorized

Av: Frank Ole Thoresen

kirken etter den arabiske våren - p donovan

Med få unntak representerer de muslimske landene i Nord-Afrika en del av verden som er lite berørt av kristen tro. I land som Tunisia, Marokko og Libya kan man trolig telle antallet evangeliske kristne i siffer med én, to eller (i bestefall) tre nuller. Historisk sett har det imidlertid ikke alltid vært slik. Som en lokal kirkeleder fra et av landene nylig sa, “Vår historie begynner ikke med de muslimske erobringene på 6-700 tallet. Vi var kristne før vi ble muslimer”. Med dette ønsket han å rokke ved en stereotypisk historiefortelling. I manges bevissthet er dette området historisk sett et homogent muslimsk territorium. Derfor har det heller ikke vært rom for alternative religiøse livsuttrykk.

“…kan trolig telle antallet kristne i siffer med én, to eller tre nuller…”

Kirkehistorien ved vestlige utdanningsinstitusjoner har på tilsvarende måte ofte tatt sitt utgangspunkt i kirken i Europa. Kirken i andre deler av verden har i beste fall spilt en birolle i den kristne historiefortellingen. Dette gir et galt bilde av kirkens historie, og det underbygger også religiøse spenninger mellom “det kristne vesten og resten”. En av kirkens mest betydningsfulle skikkelser, kirkefaderen Augustin, kom faktisk fra Tunisia. Og i samme land ble også det endelige punktum for omfanget av den bibelske kanon satt, i byen Karthago mot slutten av 300-tallet. Nordafrikanske byer som Alexandria (Egypt) og Khartago var med andre ord kristne sentre i den tidlige kirkens historie.

“…dette gir ett galt bilde av kirkens historie…”

2012 ble et år med store omveltninger for denne delen av verden. Flere undertrykkende regimer som gjennom mange år har utøvd massiv kontroll over befolkningen ble kastet fra “maktens tinder”. Nå kommer det mange signaler som kan tyde på at små og sårbare kirker i disse landene begynner å vokse. Sosial og kulturell endring gjør at mennesker i stadig større grad også stiller spørsmål ved de religiøse aksiomene. Det er ikke lenger opplagt at de gamle svarene “holder mål”. De undertrykkende despotene gav gjerne inntrykk av å representere en religiøs legitimitet. Når regimene har falt søkes det nå etter nye svar. Mange velger et sterkere muslimsk engasjement. Det fører til en voksende islamistisk bevegelse i regionen. Men noen blir også berørt av helt andre svar. En Gud som kaller sine etterfølgere venner, snarere enn tjenere eller slaver (Joh 15:15). Det er den radikale motsetningen til despotenes undertrykkende regimer.

“…en Gud som kaller sine etterfølgere venner…”

I kjølvannet av den arabiske våren i Nord-Afrika fremstår nå flere land som langt mindre isolerte og homogene enn tidligere. Kanskje betyr det også at det snart vil vokse frem en ny generasjon av “korsbærere” og kristusetterfølgere i denne regionen. En kirke som kan ta opp arven etter sine tidlige fedre, Tertullian, Kyprian, Origenes og Augustin. Eller Simon av Kyrene med sønnene Rufus og Alexander. På ulike vis har de alle satt stolte spor i vår felles kristne historie.

Foto: P Donovan på Flickr

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s