Å leke med engler…

Posted: 24/02/2012 by FIH in Bibel, Fjellhaug, misjon, Misjonær, teologi

Av: Frank Ole Thoresen

hmluker - å lege med englerÅ

Vesten har en “dødvinkel”når det kommer til den åndelige dimensjonen. Det sier den kristne antropologen Paul Hiebert. “Alle” mennesker i alle kulturer aksepterer den verden man kan se og erfare. De aller fleste kulturer regner også med en eller annen form for en “høygud” eller en skapergud som er utenfor det som enkelt kan erfares.

I Vesten forholder vi oss nesten utelukkende til den verden vi kan erfare. Den som regner seg som kristen eller som tilhører en annen religion, vil også forholde seg til en Gud som ikke konkret og direkte kan erfares. Men, sier Hiebert, det finnes også noe mer “mellom himmel og jord”. Bibelen taler stadig om en åndeverden. Vi har imidlertid vanskelig for å relatere oss på noen fornuftig måte til det som ikke direkte kan erfares, men som i følge Bibelens beskrivelse likevel eksisterer. I mange kulturer er det vanlig at en forsøker å manipulere slike krefter til sitt eget beste. Det kan f.eks. gjøres ved amuletter, ofringer, magi osv. Men det er uansett en utbredt forståelse at slike krefter er utenfor menneskets umiddelbare kontroll. Forfedre ånder, engler, demoner, besettelse og befrielse er naturlige komponenter i hverdagen til en stor del av verdens befolkning. Gjennom de siste århundrene har imidlertid den kristne kirken ofte slitt med å komme til rette med slike elementer. Kirkens tro har i hovedsak blitt definert av Vesten, og kirken i Vest ble preget av et sekulært verdensbilde. Derfor har f.eks. også kristen misjon utgjort en betydelig sekulariserende kraft i møte med andre virkelighetsoppfatninger.

“…det finnes noe mer mellom himmel og jord…”

I norsk offentlighet har nyreligiøse grupper de senere årene nærmest tatt patent på alt som berører det “usynlige” i tilværelsen. Prinsesse Märtha har monopol på englene og i ulike TV serier møter vi hjemløse sjeler som trenger hjelp av sjamaner og klarsynte til å finne ro. Men hva tenker den kristne kirken egentlig om denne usynlige verden?

“…prinsesse Martha har monopol på englene…”

Vi blir litt ille berørt når prinsessen forteller at hun leker “tampen brenner” med erkeengelen Chamuel. Märthas engleverden er nemlig helt annerledes enn den åndeverden vi møter i tradisjonell kristen tro. I Bibelens historieskriving finnes det også en åndehær. Den består av både gode og onde krefter. Men Bibelens verdensbilde setter Gud i sentrum. Gud er den eneste som er utenfor alt det skapte. Derfor står alle slike krefter i en relasjon til Gud. De gode kreftene tjener Gud og hans vilje, mens de onde kreftene er del av en fallen verden som står i et opposisjonsforhold til Skaperen. I Märthas verden er det mennesket som står i sentrum. Englene finnes for å tjene menneskene, vi må bare lære hvordan vi kan manipulere og kontrollere dem. Resultatet er at englene ikke blir Guds tjenere, men våre tjenere. Og mennesket opphøyes til halvguder med makt over åndeverdenen.

“…tampen brenner med erkeengelen Chamuel…”

For den kristne kirken i Norge medfører uansett Märthas englebeskrivelse en utfordring. Det blir stadig viktigere, og vanskeligere, å snakke forståelig om Bibelens åndeverden. I vårt fragmenterte samfunn trekkes mange mot en slik nyreligiøs engleforståelse. Mange andre frastøtes imidlertid av hele prosjektet og tenker at religiøse mennesker er “gale”. Også internt vil kirken trolig ha en betydelig ryddejobb å gjøre, for hvem definerer egentlig menighetens teologi på lang sikt?

Foto: hmluker på Flickr

Advertisements
Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s