Kommer konkurranse-instinktet fra skapelsen eller fra syndefallet?

Posted: 28/02/2012 by FIH in Bibel, Fjellhaug, misjon, Misjonær, teologi

Av: Sverre Bøe

bertop-konkurranse

Min første egentlige konkurranse skjedde allerede før jeg ble til meg. I befruktningen ble den sædcellen som skulle bli til akkurat meg den store vinneren i et kappløp som utkonkurrerte millioner av andre sædceller. Bare én – meg! – nådde frem i tide til å få trenge inn i eggcellen. Konkurranse ligger oss bokstavelig talt “i blodet” fra første stund.

Et ekko fra paradis?

Konkurranse kan være gøy, særlig når jeg vinner. Det gir en følelse av mestring, og det gir anerkjennelse. Det stimulerer meg til å gjøre mitt beste og til stadig å sette nye mål. Kanskje er det Gud som skapte konkurranse-instinktet? Kanskje er idrettsglede et ekko av paradis?

Eller en frukt av syndefallet?

Men konkurranse kan også være nitrist. Nederlag kan svekke selvtilliten, særlig når det skjer ofte. Og dårlige tapere kan ødelegge stemningen for mange, mange andre. Og hvor kristelig er det egentlig å anstrenge seg for å nedkjempe andre? Og hvor edel er kampen om ære og berømmelse? Kanskje konkurranseinstinktet er et sørgelig resultat av syndefallet?

En gutte-greie?

Jeg har grublet mye over dette. En god kollega på Fjellhaug er idrettslærer. Han elsker konkurranse. Han forklarte meg følgende: “Hvis vi spiller sjakk, og du ikke anstrenger deg til det maksimale for å vinne over meg, da tråkker du på mitt menneskeverd!” Oj, sann!

Og han fortsatte: “Det sies ofte at det er typisk gutter å skulle konkurrere om alt mulig. Hvis du gjør konkurranse-instinkt til noe syndig – sier du ikke da at testosteron er mer syndig enn østrogen?” Dobbelt “oj-sann!”

Hva sa Paulus?

Paulus bruker ofte idretts-uttrykk. Og da handler det ikke om at “det viktigste er å delta”. “The winner takes it all”, sier vi; “bare én får seiersprisen!”, sier han, 1 Kor 9,24. I kampen for vår evige frelse må vi, akkurat som toppidrettsutøvere, gi avkall på alt annet, v.25.

Men Paulus kjemper ikke for å ta seieren fra de andre. Hans ønske er ikke “å mose” motstanderen. I den grad han bruker uttrykk av brytekamp eller fektekamp handler det om motstandere som Satan, verden eller “kjødet”, v.26.

Ikke nedkjempe andre

Er du ute i snaufjellet i storm og snøfokk gjelder det å nå frem til hytta før mørket. Poenget er ikke å være den eneste som når frem. Tvert imot: Paulus ønsket seg et stort følge; eller som vi synger i en barnesang: “Alle, alle vil vi ha med …” For Guds hytte er stor nok for alle.

Det er sikkert rom for en avtalt og “fredelig kappelek”, som det het i gamle bibeloversettelser, også for en kristen som vil andre vel. På sitt beste skaper det godt fellesskap. Men jammen ligger det mye råtten ærekjærhet og selvhevdelse på lur! Og rundt i målområdet kan det luske mange dårlige tapere. Det skal ikke Gud ha skylden for.

Foto: bertop på Flickr

Advertisements
Kommentarer
  1. Jarl Øystein Samseth sier:

    Er denne idrettslæreren «tilfeldigvis» Martin Lande? En vis mann, hvertfall ;D Mvh Jølle

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s