Bibelsyn

Posted: 16/03/2012 by FIH in Uncategorized

Av: Knut Kåre Kirkholm

fatmanad - bibelsyn

Eit tema som stadig kjem att hjå kristne er spørsmålet om bibelsyn. Og vi kjenner til mange merkelappar som blir brukt i debatten. Eg kan nemna biblisisme, fundamentalisme, bibelkritikk, liberal, konservativ, ortodoks osb. Dette er lada ord og dei vekker mange slags kjensler og illustrerer at Bibelsyn er viktig.

Eg vil påstå at alle har eit bibelsyn og at det alltid er ein viss samanheng mellom bibelsyn og teksttolking. Personleg har eg som grunninnstilling at Bibelen er ein autoritet for trua mi – både liv og lære. Og eg har sjølv opplevd å møta Gud gjennom tekstane i Bibelen. Så trua på Bibelen som Guds ord ligg djupt i meg og eg trur det må eit jordskjelv til for at det skal endra seg.

«… det må eit jordskjelv til for at det skal endre seg…”

Samstundes opplev eg gjennom dagleg arbeid med Bibelen at tekstane utfordrar ulike sider ved bibelsynet mitt. Dette gjer at eg heile tida må tenka gjennom ting på nytt. Det eg særleg har oppdaga i seinare år, er kor låst eg sjølv er i eit bestemt verdsbilete. Eg har oppdaga at eg medvite og umedvite stiller ein del krav til tekstane og dei bibelske forfattarane som må vera oppfylte at eg skal kunna akseptera dei som truverdige. Dess meir eg har blitt merksam på ein del av krava mine, dess meir har eg oppdaga kor urimelege dei kan vera.

Kven har feil? Bibelen eller verdsbiletet og rammene eg tolkar og les han ut frå? Dei som forstår skapingsforteljinga i ljos av naturvitskapen eller dei som forstår naturvitskap i ljos av skapingsforteljinga? Eller tek begge feil? Stiller kanskje begge urimelege krav til kva spørsmål teksten skal svara på?

“…kven har feil? Bibelen eller verdsbiletet og rammene eg tolkar og les han ut frå?…”

Ei liknande sak er utfordringar som oppstår internt i tekstane. I det siste har eg grubla litt på Heb 10:37 sitt sitat frå Hab 2:3. I Hab 2:3 talar Gud til profeten om eit syn som Habakkuk skal få. Dette synet skal snart koma, det skal ikkje dryga. Når vi slår opp i Heb 10:37 og sitatet der, er det ikkje lenger snakk om eit syn som skal koma, men Jesus som skal koma att.

Det som reint teknisk har skjedd, er at forfattaren av Hebrearbrevet har lagt til eit ord i teksten han siterer, slik at meininga blir forandra. Dette både lærer oss noko og utfordrar oss.

· Det lærer oss at forfattarane av NT såg GT som oppfylt i Jesus. Han er sentrum i GT og alt peiker mot han.

· Det utfordrar oss fordi det kan sjå ut til at forfattarane av NT har ein ganske fri omgang med GT og ordlyden i tekstane der.

Kva skal eg tenkja om dette? Korleis påverkar dette bibelsynet mitt? Ser vi her at NTs forfattarar faktisk undergrev GT, eller er det eg som stiller krav til bruken deira av GT som er heilt fjerne frå tolkingsverda dei lev i? For meg er slike spørsmål viktige. Det handlar nemleg både om å lytta til tekstane og vera sjølvkritisk.

Foto: Fatmanad på Flickr

Advertisements
Kommentarer
  1. Paul Andre Bergene Holm sier:

    Hva blir så resultatet av denne undringen? At kristenledere godt kan mene at Gud ikke har skapt alt slik det står beskrevet i Bibelen? At man ikke trenger å tro på syndefloden? Eller at man skal uttale seg med en noe mindre skråsikkerhet når det gjelder tolkning av vanskelige bibeltekster? Å reise sånne spørsmål er gjerne vel og bra, men personlig er jeg overbevist om at sekulariseringen i vårt samfunn og avkristningen av de teologiske miljøene skyldes at man har byttet om to standpunkt: Man har gått fra å si; «Så sier Herren», til å spørre seg selv og andre; «Har Gud virkelig sagt?»

  2. Knut Kåre Kirkholm sier:

    Gode spørsmål/innvendinger. Hva som blir resultatet av undringen er ikke lett å si. Det faktum at mange ting i Bibelen selv etter 2000 år med kristendom fremdeles diskuteres, viser at undringen over vanskelige steder er et stadig tilbakevendende spørsmål. Og i det landskapet er det for så vidt mitt ønske å gi rom for undringen, men enda mer ønsker jeg å stimulere til å være villig til å stille seg spørsmålet om slike vanskeligheter heller skyldes begrensninger hos meg selv enn feil/upresisheter etc. i Bibelen (og dermed hos Gud).

    Historien viser oss iallfall to feller. Den ene er «Har Gud virkelig sagt» og vi vet hvem som kom med det utsagnet… Den andre er «vår tolkningstradisjon/kirken/paven har rett, du har ikke lov til å stille spørsmål», og heller ikke det har vist seg særlig tjenlig. Så jeg er enig med deg i at «Så sier Herren» skal være vårt utgangspunkt, og så legger jeg til at vi må la Bibelen selv gi oss rammene for å forstå. Og da kan det være at hele verdensbildet vårt trenger en justering. Og det er det jeg ønsker å formidle.

  3. Fredrik Berge sier:

    Spennende innlegg Knut Kåre!
    Jeg har lyst å utfordre deg videre. Christian Smith har skrevet en bok med et sosiologisk perspektiv på bibelsynsdebatten hvor ett av hans hovedspørsmål, eller utfordring er; Hva betyr det at bibelen er Guds Ord, ufeilbarlig og har en indre sammenheng etc, når det er så stor uenighet blant disse som hevder dette?
    Hans poeng er jo at Bibelen produserer så mange forskjellige tolkninger, av absolutt alle teologiske temaer, en såkalt overveldende tolkningspluralitet. Satt på spissen så har vi folk på mange forskjellige hauger som sier; «Slik lyder Herrens Ord» og «slik lyder Herrens Ord», slik at Herrens Ord lyder noe motstidende fra haug til haug. Dette er ikke bare de teologiske miljøene, men fra bedehus til kirker over hele den evangelikale verden. Vi har hundrevis av forskjellige kirkesamfunn som har den «rette» tolkningen av utfordrende spørsmål. Smith nevner bøker som er utgitt med forskjellige syn på f. Eks ; dåp, nattverd, forsoningen, kirkeorganisering, skilsmisse og gjengifte, kristologi, kvinners plass i menigheten, evig sikkerhet, predestinasjon og fri vilje, krig, endetiden, nådegaver med tungetale og helbredelse, det kananeiske folkemordet, vitenskap, opprykkelsen, 1. Mosebok, apologetikk, kirke og stat, og dette er bare for å nevne et utvalg.
    Legg merke til at det ikke sies noe om Bibelen selv, men bare hva Bibelen produserer av tolknigspluralitet.
    Så min utfordring til deg; Hva betyr det at Bibelen er Guds klare Ord midt i denne massive tolkningspluraliteten?

  4. Knut Kåre Kirkholm sier:

    Den boka skal jeg få tak i. Jeg tror ikke jeg kan avlegge et godt hermeneutisk fundert svar på spørsmålet ditt. Iallfall ikke nå, kanskje aldri… Vi kan vel si at det dreier seg om spørsmålet om forholdet mellom avsender og mottaker, Skriftens klarhet kontra «vår formørkede forstand» (som det står i sangen) og så må vi ikke glemme Ånden oppi alt dette. Bibelen selv taler om å se stykkevis og delt. Så i forlengelsen av spørsmålet ditt må vi også spørre oss: Kan en slik tolkningspluralitet legitimere en slik tolkningspluralitet?

    Jeg skal jobbe mer med saken.

  5. I was recommended this web site by my cousin. I am not sure whether this post is written by him as no one else know such detailed about my difficulty.
    You’re incredible! Thanks!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s