Noah

Posted: 29/03/2012 by FIH in Bibel, Det gamle testamentet, Fjellhaug, misjon, Misjonær, teologi

Av: Håkon Sunde Pedersen

ryanhartkopf-noah

 “Prester og pastorer tror ikke på bibelfortellingene” lød overskriften i Vårt Land for noen uker siden. Fokuset denne gangen var primært på fortellingen om Noah og vannflommen i 1 Mos 6-9.

Artikkelen har skapt debatt. Tonen har vært kvass og meningene bastante. “Fortellingen er billedlig i sin natur” – en såkalt “symbolfortelling”, hevdes det. Og det gir rett og slett ikke mening – hvert fall ikke for “opplyste mennesker” – å tenke annerledes. Blant motsvarene har vi funnet noen av de udødelige klassikerne som er så karakteristiske for norsk teologisk debatt: “Hva skal man med Human-Etisk forbund når man har teologer.” Eller man har tydd til Jesu ord fra Luk 10:21: “[D]u har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små.”

“…hva skal man med Human-Etisk forbund når man har teologer…”

Jeg har gjort meg noen refleksjoner, og jeg må innrømme at jeg strever. Ikke bare med tonen i debatten, men også med noen av argumentene og den bevisbyrde som tillegges dem. Jeg tror jeg forstår dem, men jeg kjøper dem bare ikke sånn uten videre. Det er mange ting som kunne vært sagt. La meg her bare nevne et par enkle punkt.

For det første; det er langt fra noe nytt at troende mennesker har problemer med og stiller spørsmålstegn ved tekster i Bibelen, særlig ved fortellingene i 1 Mos 1-11. Som eksempler kan vi henvise til både Augustin (354-430 e.Kr.) og Calvin (1509-1564 e.Kr.). Interessant er det å legge merke til måten de begrunnet noen av sine svar på. De siterte ikke bare Bibelen for deretter å konkludere med “Så sier Herren!” Man henviste med andre ord ikke bare til en indre logikk der alt bare gå opp – enten man vil eller ikke. Nei, de erkjente problemene, arbeidet grundig med tekstene og gikk i samtale med den kunnskap de hadde tilgjengelig om verden. Alt i et forsøk på å finne gode svar. For si det kort: Jeg klarer ikke å betrakte Augustin og Calvin som “liberale teologer,” like tjenlige som gudsfornektere, av den grunn.

“…de siterte ikke bare Bibelen for deretter å konkludere med så sier Herren”…”

For det andre; at Noah-fortellingen vil noe mer enn bare å rapportere hendelsesforløpet i en bestemt historisk hendelse, er opplagt. Den er fullstappet av grunnleggende teologiske poenger. Det blir tydelig både i lys av sammenlignbare tekster (bl.a. Gilgamesj og Atrahasis) og ut fra dens funksjon og rolle i Bibelen som helhet. Men det blir for lettvint på det grunnlag felle en sjangermessig verdidom (“symbolfortelling”) som utelukker at forfatteren selv mente å referere til en faktisk historisk hendelse. Nyere forskning har vist hvor vanskelig det er å komme utenom at 1 Mosebok – inkludert kapittel 1-11 – rommer en historisk intensjonalitet fra forfatterens side.

For min del er derfor ikke spørsmålet så mye hvorvidt det historiske aspektet ved forfatterens intensjon skal tas på alvor, men hvordan vi gjør det best mulig. Det betrakter jeg fremdeles å være et noe åpent spørsmål. Jeg tror imidlertid ikke det besvares best ved å avskrive enten tekstene eller naturvitenskapen. Augustin og Calvin sin tilnærming fremstår som et bedre alternativ.

Foto: ryanhartkopf på Flickr

Advertisements
Kommentarer
  1. Bernt Arild Gjøvåg sier:

    Nå er ikke jeg så kjent med Augustin og Calvin. Hvordan er deres tilnærming?

  2. Andreas Årikstad sier:

    Du kan velge både tekstene og naturvitenskapen hvis du leser deg opp på innvendingene mot evolusjonsteorien og ung jord kreasjonistenes (f.eks http://www.answersingenesis.org) vitenskapelige arbeid med den bibelske modellen. Som jeg skrev i Dagen for ca en uke siden: Problemet til vitenskapsfolk flest er at for at det skal skje et paradigmeskifte, vekk fra evolusjonsteorien, må man ha en alternativ teori. Det har man ikke, uten å bringe en skaper på banen. Se hele innlegget her: http://www.kommentar-avisa.no/Gjestekommentarer/Gjestekommentarer-2012/Harmoniserende_biskop-26.03.2012.htm

    • Bernt Arild Gjøvåg sier:

      Flott, Andreas! Hadde alle kristne visst hvor mye feilinformasjon som kommer fra evolusjonistene og hvor mange antagelser evolusjonsteorien baserer seg på ville ikke noen vært redde for å utfordre det rådende paradigme. Det er utrolig spennende å se hvor mye vitenskaplig materiale som støtter en seriøs lesing av Bibelens historiske beretninger.

  3. Håkon Sunde Pedersen sier:

    Hei Bernt Arild og Andreas!

    Når det gjelder min henvisning til Augustin og Calvin var det for å gi eksempler på at det lenge har vært troende mennesker som har strevd med spørsmålet om hvordan man skal forstå fortellingene i 1 Mos 1-11. Elementer ved måten verden beskrives på i noen av disse fortellingene var en utfordring også for Augustin og Calvin. Løsningen deres var ikke å avvise utfordringene ved å «tviholde» på en bestemt forståelse av disse fortellingene og deretter å hevinse til Bibelens sannhet. Løsningen var imidlertid heller ikke å «avskrive» tekstenes historiske intensjonalitet. Utfordringene fikk dem til å arbeide tekstene enda en gang i et forsøk på å forstå dem enda bedre.
    Det er i bunn og grunn det jeg selv også ønsker. Til dette arbeidet mener jeg kanskje f.eks. John Waltons arbeid med 1 Mos har mer å bidra med enn «answeringenesis» (Se bl.a. Waltons «The Lost World of Genesis One»).

    Når det gjelder evolusjonsteorien er jeg som GT-teolog først og fremst opptatt av hva den har gjort/gjør med vår forståelse av hvem Gud er og hva et menneske er. I mitt arbeid er jeg opptatt av å fremheve betydningen av GTs skapelsesteologi med fokus på Gud som skaper og mennesket som skapt.

    mvh
    Håkon

  4. Andreas Årikstad sier:

    Kjære Håkon

    Så langt jeg kjenner John Walton står han på et nokså klassisk «teistisk evolusjon» syn. Er ikke «tempelmodellen» bare en kamuflert tro på at den egentlige skapelse skjedde over lange tidsperioder?

    Du skriver at du er «som GT-teolog først og fremst opptatt av hva den (evolusjonsteorien) har gjort/gjør med vår forståelse av hvem Gud er og hva et menneske er.» Og at du vil «fremheve betydningen av GTs skapelsesteologi» Dette kan også jeg skrive under på. Problemet er bare at Evolusjonsteorien ikke bare «gjør» noe problematisk, den «er» problematisk. Den er nemlig ikke forenlig med Bibelens skaperteologi.

    Skapelse vha evolusjon forutsetter en imperfekt situasjon som gradvis går mot det bedre. Bibelen gir her et svar som går i stikk motsatt retning. Adam var Guds sønn som fallt i synd. Hele skaperverket gikk med i fallet og ble lagt under forgjengeliget. Bibel og evolusjon kan ikke forenes på dette punkt. Eller hvor plasserer du syndefallet i evolusjonsteorien?

    Jeg kunne gjerne latt pennen ligge død på dette feltet om det ikke hadde vært for at dette er mer enn en liten detalj. Bultmann var en dedikert kristen. Han var ikke opptatt av å rive ned kristendommen men av å redde den. Derfor lanserte han avmytologiseringen. Jeg er redd for at en del tradisjonelt konservative teologer går i den samme fellen i dag. Når det er sagt har jeg stor forståelse for at det er forvirring på dette området, ettersom det er få forkynnere/lærere som underviser om dette i Norge. Skapelsen handler ikke bare om Gen 1. Hele Bibelen er gjennomsyret av «hvordan alt var fra begynnelsen» Hvordan skal vi lese rom 5 og rom 8 om ikke i lys av en historisk Adam? Man må ikke lukke øynene for de teologiske implikasjonene evolusjonsteorien fører med seg.

    Til sist: Augustin og Calvin var ikke ufeilbarlige. Likevel. Sitatene på denne siden tyder på at i hvert fall Calvin hadde et nokså «enkelt» forhold til det meste av det det stilles spørsmålstegn ved i dag:
    http://creation.com/calvin-said-genesis-means-what-it-says#f9

  5. Håkon Sunde Pedersen sier:

    Hei Andreas,

    Takk for respons. Synes det er bra du ikke legger pennen død, og er glad for at du ikke «lar meg være i fred» sånn uten videre. Du berører viktige problemstillinger.

    Først vil jeg gjerne igjen understreke det som er mitt hovedanliggende – enten det er Noah-fortellingen eller det er skapelsesberetningen, – nemlig det å forstå hva forfatteren har ment med det han skriver. Dvs. forsøke så godt som mulig å komme på sporet av hva han mente, uten verken å tilskrive ham eller fraskrive ham meninger han (ikke) hadde. Det er for så vidt ikke noe kontroversielt anliggende. Det som kanskje er litt mer utfordrende å forholde seg til, er at jeg mener konklusjonen – enten det gjelder Noah-fortellingen eller i skapelsesbereteningen – ikke er helt opplagt. Det er i den forbindelse jeg henviser til John Walton på bekostning av «anseringenesis». Jeg følger deg ikke i din antydning om at «templemodellen» bare en «en kamuflert tro på at den egentlige skapelse skjedde over lange tidsperioder». Jeg ser at «tempelmodellen» kan åpne for en slik videre konklusjon, men det er ikke det som er utgangspunktet og selve poenget i «tempelmodellen». Det først og fremst et forsøk på å komme på sporet av hva forfatteren har ment med det han skriver. Selv om jeg ikke følger Walton i ett og alt – han synes å ha noen utfordringer, – mener jeg på mange måter det er et overbevisende forsøk. Det betyr imidlertid ikke at jeg dermed kan betraktes som å stå for «teistisk evolusjon». For at så eventuelt skal skje, trenger jeg en tilfredstillende forklaring på flere områder.

    Det forhold at jeg er GT-teolog, og samtidig har begrenset kapasitet, har resultert i at jeg i møte med spørsmålet om evolusjon har valgt å fokusere på hva ulike varianter av evolusjonsteorien har gjort/gjør med vår forståelse av og syn på hvem Gud er, hvem mennesket er og hva vi er i relasjon til ham, mer enn hva evolusjonsteorien er som sådan. Jeg ser godt at jeg kan bli anklagd for ikke å gå til selve kjernen i saken. Men; folk jeg har stor tillit til forfekter teistisk evolusjon og i møte med dem strever jeg med å være i stand til å drøfte premissene for teistisk evolusjon, men jeg ønsker å utfordre dem på konsekvensene. For konsekvensene handler, som du også påpeker, om mye mer en 1 Mos 1-2(3). Jeg blir stadig mer tydelig på hvor avgjørende viktig skapelsesteologi er i GT – bla gjennom mitt daglige arbeid med Jeremia-boken. Samtidig ser jeg stadig mer hvor viktig det er å holde frem Bibelens skapelsesteologi i møte med rådende menneskesyn i vårt samfunn. Det er mot den bakgrunn jeg sier at jeg ønsker å fremheve betydningen av GT-skapelsesteologi.

    Til avslutning vil jeg bare understreke at jeg ikke på noen som helst måte betrakter Augustin og Calvin som ufeilbarlige. Det er derfor heller ikke deres løsninger jeg anbefaler, men mer det jeg har poengtert ang deres tilnærmig. Jeg brukte disse som eksempler for å vise til personer som man vanskelig kan avfeie med merkelappen «liberale teologer». Dessuten, deres problemer med tekstene i 1 Mos var også forankret andre steder enn en velutviklet evolusjonsteori slik vi kjenner den(m) idag.

    mvh
    Håkon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s