Norges mørke historie – rom for selvransakelse?

Posted: 20/06/2012 by FIH in Bibel, Fjellhaug, misjon, Misjonær, teologi

Av: Frank Ole Thoresen

FreeWine . norges mørke historie

I mange land i verden er det forbudt å drive kristen misjon. I mange muslimske land er det til og med forbudt ved lov å forlate islam. Det syntes vi er uhørt! I følge artikkel 18 i den internasjonale menneskerettighetskonvensjonen understrekes det at alle mennesker har rett til å velge egen religion, og både offentlig og privat å uttrykke troen overfor andre. Hvordan ser så den norske historie ut på dette området?

Allerede før grunnloven ble vedtatt i 1814 var det en rådende tanke i Norge at den luthersk kristne enhetskulturen skulle beskyttes. De som utfordret denne enheten kunne risikere å bli bekjempet med makt. Hans Nielsen Hauge er et eksempel på det. Hauges brudd på konventikkelplakaten utgjorde slik sett en trussel. Grunnloven hadde religiøst sett en uniformerende funksjon. Grunnloven skulle med andre ord verne om den luthersk kristne enhetskulturen. Dette fikk ulike utslag. Jødene var for eksempel nektet adgang til riket frem til 1851, og Jesuitter skulle i følge grunnloven “ikke tåles” i Norge. Denne loven sto ved lag frem til 1956.

“…allerede før grunnloven ble vedtatt i 1814 var det en rådende tanke i Norge at den luthersk kristne enhetskulturen skulle beskyttes…”

Trolig fryktet man særlig aggressiv jesuittisk misjonsvirksomhet og politisk “undergrunns virksomhet”. Når loven ble opphevet i 1956 var det sterke røster blant kristne i Norge som argumenterte mot en slik endring. Kristelig Folkeparti (Krf) stemte for eksempel imot at loven skulle oppheves. Komiteordføreren for Krf, fremførte at jesuittene «fremstod som den romersk-katolske kirkes støt-tropper». Ordenen utgjorde med andre ord en særlig trussel nettopp fordi den var en offensiv misjonsbevegelse. Man var ikke minst engstelig for at den oppvoksende slekt, barn og unge, skulle bli påvirket av jesuittenes propaganda gjennom skolevirksomhet. På den måten kunne ungdommene føres bort fra den rene evangelisk-lutherske lære. Det ble av kristne teologer også argumentert med at jesuittene fremmet en svært tvilsom og løgnaktig etikk og moral. På dette tidspunktet drev norske misjonsorganisasjoner et utstrakt misjonsarbeid i mange land. Ikke minst har misjonsorganisasjonene ofte drevet skoler for barn og unge…

“…Krf stemte for eksempel imot at loven skulle oppheves…”

Det er interessant å registrere at den norske argumentasjonen fra 1950-tallet i betydelig grad korresponderer med argumenter en i dag møter mot kristen misjonsvirksomhet i muslimske land. Det argumenteres gjerne med at kristentroen vil true muslimske enhetskulturer. Kristne vil lokke og lure (evt. kjøpe) ulærde mennesker til konvertering. All virksomhet rettet mot kvinner, barn og ungdom er derfor særlig kontroversielt. Kristen etikk og moral regnes for ødeleggende. Det gjelder ikke minst et slepphendt forhold til alkohol og seksualitet. Ledere i muslimske land har derfor ansvar for å beskytte sin befolkning mot korrumperende vestlig og kristen innflytelse. Den naturlige konsekvens er derfor å forby all virksomhet som sikter mot omvendelse fra islam.

“…det gjelder ikke minst et slepphendt forhold til alkohol og seksualitet…”

Jeg tror vi gjør klokt i å forsøke å forstå den frykten som mange mennesker i muslimske land kan ha mot kristen tro og misjon. Dernest bør vi tenke over hvilke holdninger og fordommer vi selv bærer på i møte med representanter for fremmede religioner og kulturer. Vår historie vitner om at det kan være nødvendig.

Foto: FreeWine på Flickr

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s