Arvesynd

Posted: 26/09/2012 by FIH in Fjellhaug, misjon, Misjonær, teologi

Av: Sverre Bøe

Glyn Lowe Photoworks - arvesynd

«Summen av hva jeg har lært er at man kan ikke være omhyggelig nok i sitt valg av foreldre!». Professoren som sa dette ga meg noen tanker om arvesynden.

Jeg glemmer aldri siste forelesning i psykologi på universitetet. Den gamle professoren skulle bli pensjonist, nå ville han oppsummere hva han hadde lært gjennom et langt liv: «Summen av hva jeg har lært er at man kan ikke være omhyggelig nok i sitt valg av foreldre!»

Ingen av oss kan vel velge våre foreldre? Nei, vi kan ikke det. Men professorens poeng var nettopp at det mest avgjørende i hele livet vårt er noe vi ikke kan påvirke. Fra foreldrene våre har vi fått alle genene. Og de har påvirket oss i de absolutt viktigste årene av livene våre, nemlig de første årene.

«Vi er av naturen vredens barn»

Det som professoren påstod er kanskje enda sannere enn vi først tenker. For Bibelen forteller oss om en arv vi har fått fra våre forfedre, faktisk helt fra Adam. Det er en tung arv. Den heter synd.

Saken er at vi er født med ryggen til Gud. Vi er «av naturen vredens barn», står det i Efeserbrevet 2,3. Jeg skulle så ønske at det hadde stått at vi er «av naturen Guds barn», men det står motsatt, «vredens barn».

«Kunne det bare komme en ren av en uren?» spør Job, og han svarer selv: «Ikke én!» (Job 14,4). Jesus bruker samme logikk når han skal forklare Nikodemus hvorfor han må bli født på nytt: «Det som er født av kjødet er kjød», Joh 3,6.

En jente på bibelskole i Peru hadde begynt å ane dette: «Om hjertet mitt hadde gått i tusen biter ville hver av dem rope ‘Ego!’, ‘Ego!’, ‘Ego!'».

«Så skulle det ikke mindre til for å frelse oss enn en helt ny Adam»

På 400-tallet e.Kr. kom det en ivrig irsk munk som het Pelagius til Roma og forkynte på en alvorlig måte at alle måtte ta seg sammen og leve rett. Det blir for billig å unnskylde seg med at Adam førte oss alle inn under synd, mente han. Hver av oss er født med samme mulighet som Adam hadde i Paradis til aldri å synde. Når vi likevel alle ender opp med synd er det fordi synd er blitt så vanlig, og det dårlige eksempelet smitter, hevdet han.

Men Pelagius fikk snart klar beskjed fra dem som kjente Bibelen godt nok til å se at Adam nok var mer enn et dårlig eksempel. I Rom 5,17 står det at synden kom til «å herske» over oss på grunn av Adams fall, og i verset etter står det at dette førte til fordømmelse for oss alle.

Så skulle det ikke mindre til for å frelse oss enn en helt ny Adam, – Jesus presenteres som nettopp det, både i Rom 5,11-21 og 1 Kor 15,21-22.

Foto: Glyn Lowe Photoworks på flickr.com

Advertisements
Kommentarer
  1. Andreas Årikstad sier:

    Takk for fin artikkel. I 1 kor 15, som du refererer til, argumenter Paulus for at betydningen av den andre Adam avhenger av en faktisk og historisk oppstandelse fra de døde. Er det grunn, ut fra teksten, ti å hevde at han tenkte på samme måte om den første Adams betydning? (Det ser ut som du forutsetter det – noe jeg i så fall er glad for)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s