De lurte seg selv

Posted: 23/10/2012 by FIH in Det nye testamentet, Fjellhaug, teologi

Av: Sverre Bøe

Melissa - falske profeter

Hvordan kan Gud i Matt 7,23 si «Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg!» til folk som har profetert i hans navn?

Det er leit å bli lurt. Ingen synes det er kjekt å dumme seg ut.

Noen ganger lurer vi oss selv. Det er ingen andre å skylde på. Etterpå bebreider vi oss kanskje og tenker at vi burde visst bedre.

«Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!»

Det er mange steder i Bibelen som handler om det. Da handler det om mer enn å dumme seg ut for andre eller å gå på en smell. Det som Bibelen handler om gjelder så mye større saker. Hvor skal jeg være gjennom hele evigheten? Hos Gud i evig glede? Eller …?

Jesus selv snakket ganske ofte om at vi etter døden skal avlegge regnskap for livet vårt innfor Gud selv. Gud er ikke tilfeldig eller vilkårlig i sin dom. Og likevel skal Guds dom komme som en stor overraskelse på mange.

Jesus avsluttet Bergprekenen i Matteus 5 til 7 med blant annet disse versene, Matt 7,21-23:
«Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!»

«Men skal ikke en prest trøste alle mennesker?»

Her snakker Jesus om noen som gjennom livet har lurt seg selv. For de har vært religiøse og veldig aktive. Selv sa de at de tjente Gud. Kanskje trodde de det helt oppriktig. Men Gud avslører noe annet, «jeg har aldri kjent dere», sa han.

Jesus advarte flere ganger mot noe han kalte «falske profeter». De vi leste om her sa også at de hadde «profetert i ditt navn». I en gammel kristendomsbok som biskop Erik Pontoppidani Bergen skrev står det slik:

– Falske profeter er de som gjør veien til himmelen bred, og bedrar folk med håp om salighet, inntil de våkner i helvete.

– Men skal ikke en prest trøste alle mennesker?

– Nei, å trøste sikre syndere er å gi sjelen dens gift.

«Jesus vil ikke at noen av oss skal bli stående igjen utenfor»

Det går an å lure seg selv. Og det går an å lure andre. Men ingen lurer Gud.

Å være en kristen er ingen enkel greie som vi kan ordne i halv-søvne. Det er alvor. Din og min evighet avgjøres nå, her i livet. Da er det ikke greit nok å håpe at «det ordner seg».

En annen gang snakket Jesus om fem brudepiker som sovnet fra hele bryllupet (Matt 25,1-13). Og på toppen av det hadde de ikke forberedt seg skikkelig. De ble stående utenfor når festen begynte.

Jesus vil ikke at noen av oss skal bli stående igjen utenfor. Bli med helt inn, helt inn til der Jesus kan vise deg svart på hvitt at du er hans barn! Du finner det i Bibelen, i Johannes 1,12.

Foto: [ Melissa ] på Flickr

Advertisements
Kommentarer
  1. Ragnar Nørstrud sier:

    Takk, Sverre.

    Det underlige er at disse menneskene profeterte i Jesu navn, drev ut onde ånder i Jesu navn og gjorde mektige gjerninger i Jesu navn. Og det er jo for øvrig helt i pakt med Guds Ord:

    «Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale med tunger, de skal ta slanger i hendene, og om de drikker noget giftig, skal det ikke skade dem; på syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet». (Luk. 16,17)

    Likevel kaller Jesus dette for urett. Han kjenner dem ikke!
    Det alvorlige er at disse menneskene åpenbart tror de lever et rett og gudfryktig liv. De store gjerningene vitner om deres tro. Om det bare hadde handlet om forførere og vranglærere som bevisst var ute etter å føre folk vill – da kunne jeg lettere forstå Jesu kalde avvisning.
    Men teksten viser at dette etter alt å dømme var oppriktige mennesker som virkelig stiller seg uforstående til Jesu dom når de sier «Herre, Herre…»
    Hvordan har dette gått til?
    Det er grunn til å spørre som disiplene gjorde: «Hvem kan da bli frelst?» (Matt. 19, 25)

    Jeg savner noen flere refleksjoner rundt hva som egentlig gikk galt.
    Min enkle tanke er at de har satt lit til sine gjerninger. Sitt ytre kristenliv slik at Jesus har mistet sin plass. Kanskje vi alle må tenke dette – lever vi i og av Guds Ord, eller kjenner vi på en (falsk) trygghet ved å stå i en kristen sammenheng?

    Det går an å leve som en kristen, oppføre seg som en kristen og tro at man er kristen, men slett ikke ha livet i Gud.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s