Forbilde

Posted: 07/11/2012 by FIH in Uncategorized

Av: Håkon Sunde Pedersen

Sønnen min på fire fikk seg en god latter; jeg fikk noe å tenke på. Årsak: Vi leste en kortversjon av Esters bok i Det gamle testamentet på sengekanten. Om du ikke har lest den boken, vil både sønnen min og jeg anbefale at du gjør det. Tross dens dramatiske handling, er den til tider ganske morsom. Dessuten er det en ganske spesiell bok. Gud er faktisk ikke nevnt i boken én eneste gang. Hovedpersonene i boka er Xerxes (Ahasverus), Haman, Mordekai og Ester – ja, særlig Ester. Det var hun som gav meg noe å tenke på.

“…Gud er faktisk ikke nevnt en enest gang i Esters bok…”

Ester var en særdeles vakker ung jødisk jente som bodde i byen Susa (sør i dagens Iran) for ca. 2500 år siden. Så vakker var hun at hun vant frem i konkurransen om å bli valgt til ny kone til Xerxes. Xerxes var konge i det store persiske riket som strakte seg fra India i øst til Etiopia i sørvest og Hellas i nordvest. Ester ble dermed dronning i dette store riket.

Mordekai var fosterfar til Ester. Han kom imidlertid til å pådra seg Hamans vrede. Haman var blant de høyest rankede personene i det persiske riket, like under kong Xerxes selv. Hamans vrede hadde sin grunn i at Mordekai nektet å bøye kne når Haman passerte ham ute i slottsgården. Mordekai brøt med det kongens egen befaling. Mordekais begrunnelse for sin oppførsel var at han var jøde.

Så rasende ble Haman på Mordekai at han solgte følgende idé inn hos kong Xerxes: La oss drepe og utrydde alle jøder fra ditt rike. Kongen kjøpte ideen.

“…følgende ide ble foreslått. La oss drepe og utrydde alle jøder fra ditt rike…”

Hva med Ester? Jo, hun hadde hele tiden holdt tett om sin jødiske identitet. Hun var trygg. Det eneste hun trengte var å fortsette å holde tett. Dessuten, å forsøke å si noe til kongen ville etter all sannsynlighet være hjelpeløst. Selv om hun var kona, hadde hun ikke lov å gå inn til kongen uten at han tilkalte henne. Å forbryte seg mot den loven, medførte i utgangspunktet dødsstraff. Kort sagt: Ester hadde usedvanlig gode grunner for å lukke øyne, øre og munn – la ting skure og gå.

Mordekai aksepterer imidlertid ikke disse grunnene, og gir klar beskjed:

«Du må ikke tenke at du alene av alle jøder skal slippe unna, fordi du er kongens. For om du tier stille i denne tid, så vil det nok komme utfrielse og redning for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal omkomme. Og hvem vet om det ikke er nettopp for en tid som denne at du har fått dronningverdigheten» (Ester 4:14)

Av Mordekai fikk hun en orde om å gå, en orientering om realitetene – menneskers liv står på spill – og en tydelig understrekning av ansvar.

Vet du hva som fikk meg til å tenke, og som får meg til å beundre Ester? Jo, hun gikk!

Jeg vet at jeg har fått en ordre – «gjør alle folkeslag til mine disipler» (Matt 28:19). Jeg kjenner realitetene – «for at hver den som tror på meg ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh 3:16). Jeg vet at jeg har et ansvar – «for vi skal alle frem for Kristi domstol … [og] da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å vinne mennesker» (2 Kor 5:10-11).

“…Ester gikk…”

Går jeg?

Foto: Stuck in Customs på Flickr

Advertisements
Kommentarer
  1. Andreas Årikstad sier:

    Takk! Bibelen er en fantastisk bok!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s