“Ren og rettferdig?” Jeg?

Posted: 07/02/2013 by FIH in Uncategorized

Av: Egil Sjaastad

therese carfagno - ren og rettferdig

“Ren og rettferdig

himmelen verdig

er jeg i verdens frelser alt nå”

Denne sangen lærte jeg som ung. Fortsatt sitter alle tre versene som spikret. Og fortsatt synger jeg den med en underlig glede. Den ånder av trygghet. Her er en tredobbel forsikring: Jeg er ren for Gud, jeg er rettferdig for Gud, jeg er verdig en plass i himmelen. I Kristus er jeg helt og fullt et Guds barn. Ikke en eneste synd kan fordømme meg – like lite som en eneste god gjerning kan frelse meg. Jeg har alt i ham. Halleluja.

“…I Kristus er jeg fullt et Guds barn. Ikke en eneste synd kan fordømme meg…”

Jeg finner samme forsikringen i Det nye testamente. I meg selv, i mitt kjød, bor ikke noe godt (Rom 7:18). Det er faktisk virkeligheten fortsatt. Men “i ham” er jeg “allerede nå” frikjent fra all min syndeskyld. Jeg “står i nåden” (Rom 5:1-2). Jeg er kledd i ham, han som levde fullkomment, og som døde for alle mine synder. Jeg er “samtidig synder og rettferdig”.

Paulus skrev noen ganger om sin fortid som fariseer. Den gangen regnet han sin egen religiøsitet som grunnlag for sitt forhold til Gud. Men i møtet med evangeliet skjedde en radikal forandring.

“…jeg er samtidig synder og rettferdig…”

“For hans (Kristi) skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro” (Fil 3:8-9).

“Min egen rettferdighet” er den han selv presterte ved gjerningene sine. Den andre rettferdigheten er en ren gave. Den bygger ikke på egne prestasjoner. Den rettferdigheten er Kristus selv.

Hvis jeg “blir funnet” i min egen rettferdighet, er alt håp ute. For den drakten Gud da ser, passer ikke i himmelen. Den er skitnet til.

Men finner han meg “i Kristus”, da er alt bare glede. Der finner ikke Guds hellige lov en eneste flekk. Gud ser meg “i Kristus som om jeg aldri hadde syndet” (Pontoppidan). Gud frikjenner meg – på grunnlag av at Jesus ble fordømt for all min syndighet. “Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.” (2 Kor 5:21).

“…finner han meg “i Kristus”, da er alt bare glede. Der finner ikke Guds hellige lov en eneste flekk…”

Når jeg kjenner at jeg ikke strekker til, at jeg fortsatt har syndige tilbøyeligheter, ja, når jeg har falt i synd og fortviler over meg selv – hva har jeg da å holde meg til? Min frimodighet som kristen? Min kjærlighet? Min helliggjørelse?

Nei. Jeg kastes tilbake til selve grunnforholdet i kristenlivet. Jeg har Kristus selv som min rettferdighet for Gud. Kristus alene.

Derfor vil jeg fortsatt synge “Ren og rettferdig”, og jeg vil juble ut: “Amen, halleluja!”

Foto: Therese Carfagno på Flickr

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s