“Jeg har sett nøden i hvitøyet – det gjorde ikke særlig inntrykk”.

Posted: 21/06/2013 by FIH in Uncategorized

Av: Frank Ole Thoresen

Mr. Kris - nøden i hvitøyet

Jeg har bodd åtte år i et av verdens fattigste land. Det er lenge nok til å møte brutal lidelse og elendighet på alle mulige måter. Jeg har sett sult som nager til skinnet henger som filler på kroppen. Jeg har sett syke, skadde og handicappede uten et fungerende helsevesen. Jeg har sett barn som dør av diaré og malaria. Jeg har sett småbarn som lever alene i rennesteinen. Jeg har tråkket over mengder av tiggere som har slått seg ned utenfor min dør i håp om å få en slant til mat. Jeg har bedt og grått og ropt til Gud. Jeg har takket Gud for at det ikke er jeg, eller min familie som lider. Jeg har skjelt ut sultne mennesker som ikke vil la meg være i fred. Men som oftest har jeg bare valgt distanse. En kynisk distanse som gjør at andres lidelse ikke får ødelegge min hverdag.

Jeg har skjelt ut utsultne mennesker som ikke vil la meg være i fred

Apostelen Johannes skriver at kjærlighet og omsorg for kristne brødre og søstre skal være et særlig karaktertrekk for de kristne. “Men den som har jordisk gods og ser sin bror lide nød og likevel lukker sitt hjerte for ham, hvordan kan kjærligheten til Gud bli værende i ham?” (1. Joh. 3: 17). Jeg har sett representanter for alle slags religioner lide nød, også mine kristne søsken, og jeg har lukket mitt hjerte for dem. Jeg har kjent mitt hjerte fordømme meg lenge nok til å slutte å lytte…

Jeg håper det er bedre med deg. Jeg håper du ikke lar mennesker lide nød mens du selv spiser deg mett. Jeg håper du ikke har to skjorter mens dine søsken går nakne. Jeg håper du ikke kjøper fine biler mens andre går sine nakne føtter til blods. Jeg håper du ikke velger å bo i flotte hus mens andre fryser i rennesteinen. Jeg håper du lar andres lidelse prege dine valg og din hverdag.

Jeg håper du ikke kjøper fine biler mens andre går sine nakne føtter til blods

Til tross for verdens fattigdom, nød og urett sier Guds Ord likevel at det finnes en enda større urett. Kan noe være verre enn dette? Kan noe være mer urettferdig enn den grusomme sannheten at jeg aksepterer å ha overflod mens andre sulter? Ja. Den største urettferdighet som kan tenkes er at Gud har tatt skylden og straffen for vår urett, og at en stor del av verdens befolkning fortsatt lever uten mulighet til å få vite det. Over to milliarder mennesker i verden kjenner ingen kristne, de vet ikke om noen kirker i sin nærhet, og de har aldri hatt noen reell mulighet til å bli kjent med den Gud som ønsker å dele både livet og evigheten med dem. Det er den styggeste uretten vi kan forestille oss. Det er grusomt å la mennesker lide mens vi selv har overflod. Det er enda verre at vi ikke gjør alt vi kan for at andre mennesker skal få muligheten til å velge, eller velge bort, Kristus.

Den største urettferdighet som kan tenkes er at Gud har tatt skylden og straffen for vår urett

“For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Men hvordan kan de påkalle en som de ikke er kommet til tro på? Og hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner?” (Rom 10: 13-14).

Foto: Mr. Kris på Flicr

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s