Dødelig vann

Posted: 04/02/2014 by FIH in Debatt, FiH, Fjellhaug

Gravid kvinne

“Vi sprøyter saltvann inn i hjertet. Da dør barnet med en gang.” Slik forklarte den spanske legen saken. Mødre med tvillinger kan nå få slippe å bære fram begge barna. Den ene kan aborteres uten vesentlig fare for den andre.

I Danmark gjør de det. I England. I Spania. Det kalles fosterreduksjon.
Noen norske mødre har dratt til Spania. Senere føder de én. Én av tvillingene.

En professor ble intervjuet i samme radioprogram. “Vi må ta debatten her også,” sa han. Det betydde: Vi må våge å ta debatten – og vinne den. Noen mødre har ikke ork og ressurser til å ta seg av to nyfødte samtidig. Teknisk-medisinsk er det nå mulig å abortere den ene og berge den andre. Vi lever i 2014.

Professor Saugstad sa: Regjeringen bør sørge for at dette blir forbudt. Dette er etisk betenkelig. Og det vil legge et press på ny-gravide tvillingmødre.

Konservativt, svarte den andre. For kvinner har jo rett til abort i Norge.

Jeg er bestefar til to ettåringer. De er tvillinger. Da mammaen deres var blitt gravid, ble hun veldig syk. Hun måtte ha intravenøs behandling i sju uker. Helsepersonalet gjorde en flott innsats. Nyttårsaften 2012 kom de til verden – noen uker for tidlig slik det ofte skjer med tvillinger. Alt gikk godt. Vi takket Gud for personalet på A-hus. De hadde stilt seg i livets tjeneste. Benyttet velprøvde medisiner for å hjelpe tvillingmoren. Fulgt opp tvillingene på beste måte.

Glede? Ja. På facebook legger mamma nå ut morsomme bilder av tvillingene. De lærer seg å stå. De lærer seg å gå. De smiler til hverandre. De har glade dager på stuegolvet med ny-investerte leker. En stolt storebror er medaktør i leiken. Noen ganger er han misunnelig. Gjester blir aldri mette av å se tvillingene i aksjon.

Slitsomt? Ja. En sms sist søndag fortalte: Til sammen 120 i feber her. 40 på hver av tvillingene og 40 på broren. Jeg kjente en bekymring: Influensa. Nå igjen? Slitsomt, tenkte jeg.

Livet kan være veldig slitsomt.

Neste tirsdag skal jeg være barnevakt. Da kommer jeg til å stryke begge tvillingene over håret. Lytte til pusten deres. Synge et bønnevers. La døra stå på gløtt. Be kveldsbønn med storebror. Sette meg ned foran TV-en for å se på nyhetene.

Men radioprogrammet fra 3. februar vil følge meg både til barnerommet og TV-stua. Jeg fikk så sterke bilder i hodet. Jeg ser for meg en jente på 9 år. La oss kalle henne Karin. Frida, datteren til foreldrenes vennepar, har nettopp fortalt henne noe. En hemmelighet Frida ikke skulle ha hørt – og ikke sagt. Om Karin – og en søster.

….

Jeg hører Karin si: “Mamma. Skulle jeg ha hatt en tvillingsøster?”

Mamma prøver å svare.

Merker jeg smerten bak hennes famlende ord?

Så ser jeg for meg ni-årige Karin i senga. Hun får ikke sove. Grubler: Hva skjedde med henne? Den andre?

Det siste jeg ser for meg, er en rastløs mamma. Hun har sagt god natt. Men datterens spørsmål slipper ikke taket. Og mamma vet svaret.

Dødelig vann i hjertet.

Av: Egil Sjaastad

Foto: Marcelo Cantarela på Flickr.com

Advertisements
Kommentarer
  1. Gunstein Landro sier:

    Viktig poeng i debatten. Hva sier man til et barn som får greie på at de skulle hatt en tvilling? For de får greie på det, før eller siden. Vi lever jo i 2014… Og de vil også etterhvert skjønne at de selv kun var noen cm fra døden. For valget av hvem som «må ut» er jo helt tilfeldig. Jeg ser at mange, som ellers er for abort (inntil 12.uke), reagerer veldig på disse tvillingabortene, fordi motivene er så materialistiske, «hva med huset og bilen…». Nå må vi kristne være varsomme, så vi ikke mister fokus på de «lovlige» abortene. Alle avbrudd av påbegynt liv er galt, uansett motiv, med unntak av der morens liv står i fare.

    • Egil Sjaastad sier:

      Debatten om abort av tvilling kan kanskje vekke noen til å se hva abort dreier seg om.

  2. Englepappa sier:

    Eit fint og tankevekkjande innlegg i debatten. Men vi må ikkje gløyme at dette ikkje er noko unikt. Vi lar oss provosere ekstra når det skjer med tvillingar, fordi det verkar så groteskt, men daglig skjer dette med mange «einslege» små menneskeborn. Eg ser ingen forskjell – det er like ille. Det «dødelege vatnet» har vore i landet vårt i mange tiår allereie…

  3. Abram sier:

    Tvillinger er som å vinne lotto. Dobbel glede i alt, ok, det er litt travelt, men etter to år roer det seg. Heldige som får oppleve. Hilsen, en erfaren pappa

  4. Jeg er tante til en gutt og ei jente på 9 mnd. Tvillinger født av min svigerinne i uke 37. Og tenk om jeg skulle valgt en av dem…
    Komplikasjoner kan skje i alle svangerskap.
    Jeg tok også et valg med å beholde min datter når jeg ble gravid som 20 åring med en kjæreste jeg på det tidspunktet hadde vært sammen med i kun 3 mnd..
    Jeg hadde følt meg som en morder!!
    Om jeg da i tillegg faktisk skulle leke mannen med ljåen og velge ut hvem som får leve og hvem som ikke får. Hvem er jeg som kan bestemme den skjebnen?

    Hadde jeg da måtte velge hadde det enten blitt alle, eller ingen av dem…
    Når man har vært barneløse så lenge, tenker jeg at det er en velsignelse og faktisk kunne bli mor til tre..

  5. Amalie sier:

    Men det viktigste i alle abortsaker er jo at dette er helt individuelt. Det er utrolig mange situasjoner som kan komme opp, og om man faktisk sitter der med to barn, og ikke har mulighet til å ta vare på begge… Jeg synes nå dette er et godt alternativ. Du tar livet av ett foster og ikke to, du kan beholde det ene barnet. Hva annet skulle du gjordt? Sendte det ene til et barnehjem?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s