Et oppbyggelig matoffer

Posted: 21/02/2014 by FIH in Uncategorized

Av: Knut Kåre Kirkholm

matoffer

Kan en «bortgjemt» tekst om et matoffer i 3 Mos styrke vår glede i Herren? Man kan jo lure.

Da synd skulle sones i GT, var prisen høy. I 3 Mosebok finner vi lover om ulike offer israelsfolket kunne bære fram til soning. En slik offertype var «syndofferet» (3 Mos 4:1-5:13). I lovene om dette offeret blir ulike framgangsmåter beskrevet, alt etter hvem som har syndet.

Hvert tilfelle begynner med ordene: «Dersom noen synder av vanvare mot et av Herrens bud og gjør noe han har forbudt å gjøre». En prest må bære fram en okse, en høvding å bære fram en geitebukk, en «vanlig» mann av folket må bære fram en geit eller en sau.

Nåden er ikke billig. Offeret for synd innebærer et ganske betydelig innhogg i lommeboken. Når en vanlig mann av folket bærer fram en av geitene sine, vet han at det blir mindre melk til vinteren, og han vet at skinnet til den geita aldri kan brukes til klær. Når en mann bærer fram en av sauene sine, vet han at han det blir mindre ull til å lage klær av.

Nåden er ikke billig

Slik lærte israelsfolket at synd er alvorlig. Guds nåde er ikke et leketøy.

Ut fra disse offertekstene er det fort gjort å få inntrykk av at nåde handler om å tilfredsstille Gud. Synderen trenger bare å betale en god nok pris, og så kan kjøpe seg litt syndstilgivelse.

Nettopp derfor er den «bortgjemte» teksten om et matoffer i 3 Mos 5:11-13 viktig. Den begynner med uttrykket «Men dersom han ikke har råd til». Det fantes noen i folket som ikke hadde råd til hverken geiter eller sauer. De kunne ofre turtelduer (5:7). Men det fantes også noen som ikke hadde råd til duer. Og disse møter vi i 5:11-13.

Den som ikke har råd til noe som helst, kan bære fram «tiendedelen av en efa fint mel som syndoffer». Det tilsvarer cirka 3,6 liter, nesten to melposer. Det er ikke billig for den fattige, men det er betydelig mindre enn oksen presten er forpliktet til å bære fram.

I vers 13 leser vi at presten skal «gjøre soning for ham … … så han får forlatelse». Soning og forlatelse, altså tilgivelse, henger nøye sammen. Det er verdt å merke seg.

Soning og tilgivelse henger nøye sammen

Så, hva er det jeg mener er så oppbyggelig og godt med denne lille teksten?

Poenget mitt er at denne lille teksten understreker ordene i Rom 9:16: «Så beror det altså ikke på den som vil eller på den som løper, men på Gud, som viser miskunn.» Både han som ofret oksen og han som ofret 3,6 liter mel fikk forlatelse. Og han som ofret oksen fikk ikke mer forlatelse. På den måten er den «bortgjemte» teksten om dette matofferet oppbyggelig. Det er Gud som gir nåde.

Samtidig har den også et tydelig alvor over seg. Den understreker lærdommen Dietrich Bonhoeffer ofte siteres på, om at nåden er gratis, men ikke billig.

Foto: petrus.agricola på Flickr

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s