Bønn. Hva slags? Om hva?

Posted: 12/01/2015 by FIH in Uncategorized

Av: Egil Sjaastad.

bønnAvisen Dagen hadde ved årsskiftet bestilt en undersøkelse om nordmenn og bønn. Resultatet viste at halvparten av de spurte hadde bedt til Gud i løpet av 2014. En radiokanal grep fatt i undersøkelsen og spurte tilfeldig utvalgte personer om hvilken halvpart av befolkningen de tilhørte. Noen av dem som av og til ber til Gud, forklarte hvilke situasjoner de ber i, hva de ber om, og hvilken funksjon bønn har for dem. I tøffe situasjoner, i viktige veivalg, i kriser f.eks. knyttet til barns sykdom – ja, da hendte det de ba om hjalp, sa de. Da følte de seg hjelpeløse og henvendte seg til en makt utenfor seg selv, en større makt.

De fleste av dem som ble intervjuet, bekjente ikke selv troen på Jesus. Likevel ble jeg oppmuntret av noen av svarene. Sammenlignet med den halvparten som aldri ber, avspeilte disse en religiøs åpenhet, og jeg tenkte: Tenk om vi kunne ‘finne dem’ i denne åpenheten og dele evangeliet med dem? I Bibelen leser vi flere steder positive utsagn om folk som søker Gud i bønn uten ennå å ha kommet til tro på Jesus. Kornelius var en slik (Apg 10:2). Gud bønnhørte ham (v. 31). Han fikk høre evangeliet og ble frelst.

I etterkant av radioprogrammet kom temaet bønn på nytt på dagsorden – nærmest tilfeldigvis. Det skjedde samme dag på grunn av noe jeg leste, dagen etter gjennom noe jeg hørte. Begge ganger gjaldt det bønnelivet vårt, vi som bekjenner troen på Jesus.

1) Jeg leste om å be i Jesu navn. Der ligger det spesifikke ved kristen bønn (Joh 16:24). Vi slipper å komme i vårt eget navn. Vi får be på grunnlag av det han har gjort for oss, og det han vil være for oss. Ja, vi kan «gå like inn i det aller helligste sted» – på grunn av Jesu blod (Heb 10:19). Ved troen på ham er jeg Guds eget barn. Jeg kan rope: «Abba, far» (Rom 8:15)! Dette er bønnens store glede. De fleste som ble intervjuet, kjente ikke denne gleden. Den kjenner vi. For et privilegium!

2) Dagen etter hørte jeg om misjonæren Paulus sitt bønneliv – ut fra Efeserbrevet. Hva var han opptatt av? Svar: Nye og umodne kristne. Han takket Gud for dem. Inderlig. Han ba for dem – om dypere innsikt i Guds frelsesplan, større glede over Kristi kjærlighet, mer styrke ved Åndens kraft, større visdom, mer innbyrdes omsorg, fasthet i forfølgelser osv. (jf. Ef 1:17–19, 3:14–21).

Jeg tenkte: Hvordan er det med ‘repertoaret’ i mitt bønnelivet? Kanskje det bør utvides? Lar jeg forresten takketonen bryte fram?

Vi gleder oss over den halvparten av nordmenn som ber. Men den «bønnens verden» som åpner seg for oss i Bibelen, er så mye, mye større enn de fleste aner.

Flickr.com – Mattias Karlsson

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s