Av: Sverre Bøe.
De som gir råd omkring sparing og aksjer stiller alltid samme spørsmål: «Hvor langt tidsperspektiv har du?» Det gjør jo stor forskjell på å tenke ett, fem eller tjue år fremover.
Et 500 års-perspektiv
Men kanskje bør vi ha et litt lenger perspektiv på det hele? Forfatteren Dag Solstad skriver i romanen 16.07.41: “Det er min bestemte oppfatning at et dannet menneske må leve innenfor et spenn på 500 års samtid. 250 år tilbake i tid, og 250 år fram i tid.”
250 års slektshistorie
Et 500-års perspektiv på livet! Det er mye. Går vi 250 år bakover i slektshistorien kommer vi godt tilbake til 1700-tallet. Hvordan levde de da, før Napoleonskrigene og før 1814? Kanskje kan vi forstå mer av oss selv om vi går såpass langt bakover i slekten? NRKs programmer «Hvem tror du at du er?» har vist oss hvor spennende og overraskende slektshistorie kan være.
250 år fremover
Men hva vinner vi på å tenke 250 år fremover? Når vi blir voksne og får barn kommer kanskje tanken på både barnebarn og oldebarn sigende: Hva slags verden skal de leve i? Vil mine barnebarn kunne ta med seg sine etterkommere på fisketur i fjellet og drikke vann av bekken?
Det er mye klokskap samlet i den berømte setningen om at «Vi har ikke arvet jorden fra våre forfedre; vi har den til låns fra våre etterkommere».
Den flinke bondens regnefeil
Men som kristen har jeg lært å se livet i et enda lenger tidsperspektiv. For det er ikke «game over» når vi dør. Som kristen tror jeg på «legemets oppstandelse og det evige liv».
Jeg glemmer aldri en fryktelig replikk på radio. En skikkelig turbo-kapitalist forklarte seg slik: «Den som har mest når en dauer, han har vinni!» Det er ikke sant.
En flink bonde fikk ikke plass til hele avlingen. Derfor tenkte han å bygge seg større uthus. Men Gud lærte ham en brutal lekse om korte og lange tidsperspektiv. Med tanke på dette livet hadde han planlagt altfor langt. For «i denne natt kreves din sjel av deg» (Luk 12,20). Han ville aldri få glede av alt strevet sitt.
På den annen side trengte han – og vi – å planlegge med et mye lenger tidsperspektiv. Den flinke bonden hadde vært flink til å «samle seg skatter» her og nå (Luk 12,21). Jesus anbefaler oss heller å «være rik i Gud» og «samle skatter» i himmelen (Matt 6,20).
Selv et 500 års-perspektiv på livet blir altfor kort. Starten ligger lenger tilbake. «I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet», sier David (Sal 139,16). Og livet slutter ikke ved graven. «Det er menneskenes lodd en gang å dø, og deretter dom», står det i Bibelen (Heb 9,27). Og etter dommen kommer evig liv, eller evig død.
"På sporet av sannhet" 