EKKOET FRA ARARAT – 24. APRIL

Posted: 20/04/2015 by FIH in Uncategorized

Jorunn og Egil Sjaastad var forrige uke på en reise i Armenia. I respekt for de mange armenere som brutalt ble drevet i døden under første verdenskrig, skrev Egil følgende.

20150414_125416(Ved  The Armenian Genocide Memorial Complex i Jerevan samles folk for markere 100-årsminnet for det aller mørkeste kapitlet i armenernes historie, folkemordet. Den 24. april er selve minnedagen).

«Bestefar fortalte ingenting. Men bestemor fortalte sin manns historie. Han var 17 år. Flyktet fra redslene. Greide å ta med seg en søster på to år. Resten av familien ble massakrert.»

Vår vertsfamilies varme sentrum, Naira, ser på oss med dype, brune øyne. Gjør seg forstått på famlende engelsk. Hun er 47 år, selv mor til fem. Detaljer fra det hennes bestemor fortalte, er vanskelig å sette ord på.

I dagens Armenia har tusener mødre slike mørke minner i familiebagasjen. Ikke underlig at de verdsetter Fritjof Nansen. Han var en av dem som hjalp armenske flyktninger og prøvde å vekke verdensopinionen.

Trolig ble opptil 1,5 millioner armenere drevet i døden eller brutalt henrettet. Foran meg har jeg et «folkemordkart». Røde sirkler i ulik størrelse angir områder hvor de mest brutale hendelsene foregikk. Flest og størst er sirklene i de østlige delene av dagens Tyrkia. Her bodde en stor armensk befolkning. Men røde ringer preger også Syria og andre østlige ørkenområder. Hit ble ti-tusener fordrevet og slaktet ned. Det som nå er dagens Armenia – inneklemt mellom Tyrkia og Aserbajdsjan – er heller ikke uten røde sirkler.

Naira ser på kartet. Jeg aner smerte og trass i blikket. Flere av de røde ringene er ‘stasjoner’ i hennes slektshistorie.

Når skjedde dette?

Fra 1915 – 1922.

Hvorfor?

«Ungtyrkerne» hadde kommet til makten. De ville sikre tyrkerne den delen av verden som de mente tilhørte dem. Armenerne var i denne sammenhengen et fremmedelement. Deres sympatier med datidens Russland var dessuten en torn i kjødet. Etter hvert grep uhyggelige tanker om seg – som en kreftsvulst. Under et «Top Secret»-møte sa dr. Nazim Bey: «The Armenian question must be resolved radically by complete extermination…” Full utryddelse.

Verdens-samfunnet hadde stort sett andre ting å tenke på. Armenernes ulykksalige skjebne ble oversett og overhørt. Noen gjorde organisert og blodig motstand. Men overmakten var massiv.

….

Etter verdenskrigen ble Armenia en del av Sovjetsamveldet. Nå var landet deres blitt et lite fjelland. Men både i Armenia og i diasporaen (armenere i utlendighet) levde hjerteskjærende familiehistorier under overflaten.

Åpne markeringer av grusomhetene ble lenge ikke tålt. Sovjetlederne var redde for å puste til nasjonalistiske strømninger. Også skolene skulle være tause. Folkemordet i armenernes egen historie skulle skyves under teppet.

Likevel tvang det seg allerede i sovjettiden fram en årlig markering, knyttet til dagen da det hele begynte for alvor: 24. april 1915. Det ble de mørke minnenes dag. «The Genocide», også kalt «The Armenocide», skulle minnes. «Probably one of the greatest tragedies that befell any group”, sa Jimmy Carter i 1978.

Nå, 24. april 2015, vil verdensledere få nære innblikk i en grusom historie. Araratfjellet ligger noen titalls kilometer borte fra Jerevan, hovedstedet for ‘feiringen’. For bibellesere har Ararat en særlig plass. Men den 24. april vil ikke Ararat-teksten i Bibelen være i fokus. De som i ettertankens stillhet ser bort mot dette stolte fjellpartiet denne dagen, vil høre ekkoet av stemmer fra 100 år tilbake:

«Hvor er du, Gud? Hvorfor dreper de oss? De spidder våre barn på bajonetter. Hvor er resten av verden?»

Det er gjenklangen av ropene fra vår nære venn Nairas oldemor og oldefar. Over en million andre fjerne, hjerteskjærende stemmer blander seg inn. Et helt dødskor kan høres. De synger fortvilte klagesanger – 100 år etter.

Jeg sitter med folkemordkartet foran meg. Naira leter etter ord. Jeg skjønner hva hun vil si: «Jeg orker ikke bli med til ‘The Genocide Museum’. Men dra dere.»

Jeg går inn til Jorunn med klump i halsen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s