Bie eller gå?

Posted: 24/11/2015 by FIH in Uncategorized

Av Sverre Bøe

Bie eller gå?»

Det stormer i og rundt Den norske Kirke. Det kan merkes også på Fjellhaug. Etter kirkevalget i høst er det mange som overveier om de fortsatt skal stå som medlemmer i Den norske Kirke. Der jeg ferdes merker jeg en dyp tristhet.

Vi skal ikke her drøfte selve saken. Det er det godt om vi gjør, både grundig og ærlig, på rett tid og sted. Men spørsmålet er ikke nytt, og jeg vil gjerne få vise hvor nyttig det kan være å kjenne litt til kirkens historie.

«De bedrøvede menn»

3485310192_00286a4bf1_m

Jeg har nettopp lest igjen John Rønningens bok De bedrøvede menn. En beretning om Den jarlsbergske frimenighet, Oslo: Gyldendal, 1972. Det er en rett på sak og ærlig utleverende bok om brytninger blant haugianske bønder i indre Vestfold i perioden 1870-1900. Disse brøt etter hvert ut av «Statskirken» (som da virkelig var statens kirke) og etablerte den første norske lutherske frikirken (nå DELK).

Selve tittelen på boken forteller en hel masse. Grunntonen blant disse alvorlige kristne var virkelig «bedrøvet». De så avkristning på mange nivåer i samfunnet, og ikke minst i skolen. De kunne ikke sitte stille og se på at deres egne barn gjennom offentlig skolegang skulle lære noe som de mente undergravde familienes kristne tro.

Hva gjør man så?

Så møttes de til samtaler, ofte og lenge. Det falt mange harde ord, og ganske sikkert falt det enda flere tårer, – bedrøvede tårer. Det store spørsmålet ble om de skulle bli i statskirken eller om de måtte melde seg ut og danne sin egen kirke. For oss i dag høres ikke det spesielt dramatisk ut. Men den gangen var det et veldig radikalt skritt.

Til slutt spisset valget seg i de to ordene: «Bie eller gå?» Å «bie» betyr å vente, med en underklang av både nøling, ettertanke og litt håp. På det avgjørende valgmøtet var det til slutt bare én av de fremmøtte som stemte for å «bie». Så «gikk» man, – bedrøvet.

Ikke alle ordene som ble brukt var like kloke, og den nye frikirken gjorde mye som de også selv i ettertid har beklaget. Men det var samvittighetene som drev dem til å «gå».

Alle kirkesamfunn til alle tider har hatt noen slike avgjørende valg: bie eller gå? Frikirkenes historie(-r) er ytterst mangfoldig. Nesten alle handler om kamp, ofte dypt i samvittighetene.

Et bibelsk forbilde på ekte bedrøvelse

Og noen fremstod som «bedrøvet». Selve ordet er jo nitrist. Men det er ikke helt uten bibelsk belegg. Esekiel forteller at Gud på et bestemt tidspunkt i dommen (skal) kunne skille sitt folk ut fra alle andre på om de «sukker og jamrer over alle de motbydelige ting som skjer der» (=i templet i Jerusalem), Esek 9,4. Det er en tid for alt (Fork 3,1-8), faktisk også for «bedrøvelse».

 

 

 

Foto: Flickr:John FraissinetCopyright: Creative Commons Attribution 3.0 Unported License

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s