Verdens farligste ord

Posted: 29/01/2016 by FIH in Uncategorized

Av: Sverre Bøe

Det finnes så mange slags kåringer. Her vil jeg våge meg på en negativ kåring: Hva er verdens farligste ord?

Jeg tror verdens farligste ord er «selvfølgelig».

1677870719_68cc33e387_o

Ta det for gitt?

Tenk deg en jente som kommer hjem og forteller at det gikk bra på matteprøven, «Jeg fikk 6!» Hvis faren hennes svarer tørt, «Selvfølgelig fikk du 6», – da er det grunn til bekymring.

Eller hvis noen tar ektefellens kjærlighet som selvsagt, da er noe blitt veldig feil. Slik er det også om en politiker sier at «Selvsagt er vi for demokrati og menneskerettigheter». Da aner vi at det er noe han tar for gitt, og nå har han noe helt annet på hjertet.

Er Guds tilgivelse selvsagt?

Jeg lærte noe viktig av en klok mann: «Legg merke til hvor folk plasserer ordet ‘selvfølgelig’; det brukes gjerne om noe som ikke betyr veldig mye for dem», (Carl Fr. Wisløff).

Dette synes jeg stadig jeg hører: «Selvfølgelig skal kirken forkynne om synd og nåde, men må vi snart begynne å snakke om miljø og klima!». «Selvfølgelig skal misjon forkynne om Gud og frelsen, men er tiden inne for heller å arbeide med diakoni og bistand!»

Ord i forbifarten?

Jeg glemmer aldri hva den berømte teologen, misjonæren og Nobelprisvinneren Albert Schweitzer skrev om innstiftelsen av nattverden. Ordene om at den nye pakts blod var til syndenes forlatelse var bare «ord som falt i forbifarten», påstod han. Ord i forbifarten? Jo, «selvsagt» var Jesus opptatt av synd, soning og tilgivelse, men Schweitzer ønsket å legge fokus et annet sted. Syndenes forlatelse var tydeligvis blitt noe selvfølgelig, noe som ikke engasjerte så veldig.

Sure storebrødre

Bibelen forteller ofte om hvordan noen gikk i nettopp den fella. Profeten Jona var bare opptatt av sine egne lønns- og arbeidsforhold. At Gud var en «nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn», (Jona 4,2), det visste han godt. Han ramset det bare opp som en tørr læresetning; ordene «falt bare i forbifarten».

Den sure storebroren i Luk 15,25-32 hadde ikke farens hjertelag for den fortapte lillebroren. Fellesskapet hjemme hos far tok han som en selvfølge.

Tapt kjærlighet

Johannes’ Åpenbaring avslørte virkeligheten bak fasadene i sju menigheter. Menigheten i Efesos hadde «alt» i vater, alt unntatt ett punkt: «Jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet», (Åp 2,4).

Jeg som skriver dette reiser mye rundt på møter i fritiden. Tenk om jeg en gang kommer hjem fra reise og møter kona mi, gir henne en klem og sier «Jeg er så glad i deg, Heidi!». Tenk deg at hun da skulle svare meg: «Å, blir du aldri ferdig med å mase om at du er glad meg? Akkurat slik sa du forrige helg også, da du kom fra Bergen. Skal du aldri bli ferdig med det maset?»

Guds kjærlighet og tilgivelse til meg må aldri bli selvsagt. Herrens nåde «er ny hver morgen», (Klag 3,23).

Foto: Flickr: Shawn Rossi: Copyright: Creative Commons Attribution 3.0 Unported License

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s