Flyktningleir på Fjellhaug?

Av Sverre Bøe

Eller litt om å «tilki og klemme» sine fiender

Et stort skoleområde som Fjellhaug kan brukes til mangt. Under Den andre verdenskrig var Fjellhaug ofte i nazistenes søkelys. Han som var rektor på Fjellhaug, Enok Osnes, oppsummerte det slik da krigen så vidt var over:

• Politiet tenkte på å ta Fjellhaug til politistasjon
• (Nazi-)myndighetene tenkte på å overta Fjellhaug til innkvartering
• Reichskommisariat vurderte å overta Fjellhaug
• Tysk sanitet og marine tenkte på å ta Fjellhaug til kontorer, kanskje også for tyske offiserer
• Hirden overveide å ta Fjellhaug til skole, men fant det for stort
• Kirke- og Undervisningsdepartementet vurderte å ta Fjellhaug til lærerskole

Hvorfor det ikke ble stort av noen av disse planene kunne ingen i ettertid helt forstå, men mange over hele landet ba til Gud om at det ikke måtte skje. Misjonen drev både Bibel- og Misjonsskole på Fjellhaug, og dessuten hadde en både Handelsskole (snart flyttet til Drottningborg) og Folkehøgskole (flyttet i 1945 til Hurdal) på Fjellhaug.

Røde Kors og flytkninger nordfra

I stedet ble Fjellhaug overlatt til Røde Kors, som brukte Fjellhaug som en slags «flyktningeleir» for folk fra Finnmark og Nord-Troms som ble evakuert da russerne gikk inn og tok tilbake områder i nord fra tyskerne.

Røde Kors hadde hånd om Fjellhaug også en periode etter krigen, så ordinær misjonsskole kom ikke i gang igjen før i 1946. Totalt var mer enn 2000 flyktninger bosatt på Fjellhaug i en kortere eller lenger periode. Bygningene og hele området ble nokså nedslitt, klaget rektor Osnes i etterkant.

«Tilki og klemme»

Begge foreldrene mine gikk på Fjellhaug under krigen, og fortsatt forteller min gamle mor om folk nordfra som tilførte Fjellhaug slående ord og uttrykk. «Vi må tilgi og glemme!» sa en eldre kvinne når hun ble spurt om all uretten de led. Men på hennes dialekt ble det «Vi må tilki og klemme», for hun skjelnet ikke mellom G og K. Og så huskes hun som en (ufrivillig?) talskvinne for at vi skal tilgi våre fiender like til det å klemme dem!

Men vi må ikke tegne noe glansbilde av flyktningenes situasjon. Rektor Osnes mente at de fleste av disse «hardt prøvede» menneskene hadde båret sin tunge skjebne «med ro og resignasjon».

Så Fjellhaug har – blant meget annet – også vært flyktningleir!

Vi tar med her noen bilder og bildeteksten fra «Kineseren» (siden Utsyn) fra 1945.