Av: Jan Ove Selstø.
Det er over 6 år siden jeg sluttet som rektor på Fjellhaug. Da flyttet Sigrunn og jeg tilbake til Ganddal i Sandnes. Her har vi eget hus som siden 1986 har vært vår base under hjemmeoppholdene fra vår misjonærtjeneste i Østen. Nå hadde vi en syvårsperiode bak oss på Fjellhaug, og veien gikk igjen tilbake til basen på Ganddal. Her har vi også gjennom alle år hatt vår åndelige base i misjonsforsamlingen på bedehuset Ebeneser.
Fram til da hadde jeg hele mitt yrkesaktive liv vært ansatt i NLM. Det var underlig å si opp det ansettelsesforholdet. Så åpnet det seg for en ansettelse i et begravelsesbyrå i Stavanger. I den grad det går an å si at en trives i et arbeid som gravferdskonsulent, så gjør jeg det. Grunnen til det er at det oppleves meningsfullt å være til hjelp for pårørende som har mistet en av sine. I dette yrket møter jeg mennesker fra alle sosiale lag i folket, med forskjellig livssyn alt fra muslimer og humanetikere til aktive og passive medlemmer av den norske kirke.
Meningsfullt å være til hjelp for pårørende som har mistet en av sine…
I min tid som rektor på Fjellhaug, og før det lærer og rektor på Fjelltun bibelskole møtte jeg kristen ungdom som ønsket å fordype seg i Guds ord, og finne Guds vilje med sitt liv. Det var svært berikende og meningsfullt. Nå møter jeg et tverrsnitt av det norske folk både aldersmessig, sosialt og religiøst, og det er både interessant og utfordrende. Selv om oppgaven min ikke er sørgesamtalen, men mer å være til hjelp med å tilrettelegge begravelsen, så kommer jeg tett på mennesker i sorg der samtalen ofte er innom eksistensielle spørsmål.
Det har også slått meg hvilken kontaktflate og hvilke muligheter presten har gjennom sørgesamtalen og gjennom seremonien til å formidle et kristent budskap i møte med sørgende og alle som møter i begravelsen. Jeg har ofte tenkt under alle de seremoniene jeg har vært med på at mange av prestene burde brukt denne muligheten bedre til å forkynne evangeliet. Jeg ser at de har en dobbeltrolle både som seremonimester på samfunnets vegne og som prest og forkynner av Bibelens budskap. Begge rollene er viktige. Selv om ritualet knyttet til seremonien er bygget opp av kristne elementer som bønn, skriftlesing og salmesang, tenker jeg at det er viktig at forkynnelsen av Guds ord lyder klart inn i denne situasjonen.
Som bedemann og kristen kommer jeg i kontakt med mennesker med forskjellig livssyn…
Som bedemann og kristen kommer jeg i kontakt med mennesker med forskjellig livssyn, og det utfordrer meg til å være tydelig i min bekjennelse uten å være påtrengende eller på noen måte å utnytte situasjonen. For meg handler det om å være en trygghetsperson inn i det som for mange er en kaotisk situasjon, og være åpen og ærlig som kristen når anledningen byr seg. Årene som misjonær og rektor har gitt meg erfaringer som er nyttige å ta med seg i møte med mennesker i sorg.
"På sporet av sannhet" 