Ved: Sverre Bøe
Som kristne tror vi på «Gud fader, den Allmektige, himmelens og jordens skaper». Likevel er det stadig en fristelse for oss å begrense Gud til visse områder av livet, eller til bestemte tidspunkt i løpet av uken, eller til noen spesielle stemninger.
Krig
En fortelling fra Det gamle testamentet setter ord på slike forsøk på å avgrense Gud på merkelige måter. Det hele fortelles i 1 Kongebok kapittel 20.
Som så ofte ellers handler det om krig. Denne gangen gjelder det de stadige krigene som syrerne prøvde seg på mot Israel. Dette er på den tiden da kong Akab regjerte, han med den fryktelige kona, dronning Jesabel. Det er også tiden for profetene Elia og Elisja, men de navngis ikke i denne fortellingen.
Krigsråd
Etter et sviende og overraskende nederlag måtte syrerkongen holde krigsråd. Der kom noen opp med følgende forklaring: «Deres guder (=Israels Gud) er fjellguder, derfor vant de over oss. La oss heller kjempe mot dem på sletten, for da vinner vi sikkert over dem» (v.23).
De tenkte seg altså at hvert land har sine guder, og kanskje er det også ulike guder for ulike steder, ulike terreng eller ulike årstider. Slik kan hedenskap arte seg.
Ny krig
Dermed var slagplanen lagt for neste slag, for neste krig. Det skjer et års tid senere. For Det gamle testamentet forklarer tørt hvor brutal samtiden var: «Året etter, ved den tid kongene pleier å dra ut i krig» (f.eks. 2 Sam 11,1).
«Året etter mønstret Benhadad syrerne og dro fram til Afek for å kjempe mot Israel», forteller 1 Kongebok, og fortsetter: «Også Israels barn ble mønstret. De fikk utstyret sitt og dro ut imot dem. Israels barn leiret seg midt imot dem som to små geiteflokker, mens syrerne fylte landet», (v.27).
Profetens budskap
I denne situasjonen bruker Gud sin profet for å lære både syrere og israelitter en viktig sak. I Bibelens ordlyd heter det slik:
«Da trådte Guds mann fram og sa til Israels konge: Så sier Herren: ‘Fordi syrerne har sagt: Herren er en fjellgud og ikke en dalgud’, så vil jeg gi hele denne store mengden i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren «, (1 Kong 20,27-28).
Og slik gikk det. Israel vant krigen. For Gud er ikke herre bare over dal og fjell. Han er universell.
Teksten legger også til noe som kan korrigere vårt bilde av de brutale krigene Israel stadig måtte kjempe:
Da syrerne så de tapte, øynet de håp om en mild behandling, «vi har hørt at kongene av Israels hus er milde konger» (v.31). Derfor bad de om mild «straff», og det fikk de.
Mange av oss er glad for slekt og opphav et sted i de norske fjell eller daler, for min del i Gudbrandsdalen. Men Gud er ikke bare en fjellgud eller en dalgud. Han er også Gud i byen, på fabrikker eller i universiteter.
Foto: Wikipedia Commons: Copyright: Creative Commons Attribution 3.0 Unported License
"På sporet av sannhet" 