«… og fuglene kom og åt det opp»

Posted: 19/08/2016 by FIH in Uncategorized

Av Egil Sjaastad

En smerte

«No», sto det i facebookmeldingen. «Nei.» Det var et ærlig svar fra en ungdom et sted i verden. Jeg hadde ventet et annet svar på spørsmålet – og ble ‘satt ut’ noen minutter. Vedkommende hadde vært aktiv, men nå var visst troen parkert. Livet gikk videre uten.

Jeg kjente på en smerte. Den samme smerten ‘hørte’ jeg under jubilantstevnet i sommer. Jubilanter fra bibelskolen satt og så på en gammel billedguide. En av dem pekte – og sa stille: «Hun er visst ikke med lenger».

Mange foreldre og besteforeldre kjenner den samme smerten. Den dukker opp i bønnene deres for barn og barnebarn. Av og til også i fortrolige samtaler.

  «Fuglene kom og åt det opp»

Følgende scenario er kjent langs alle landeveier: Fugler ved veikanten. De leter med stor iver og iler raskt fra sted til sted. Hele kroppen er i beredskap. Med nebbet snapper de kjapt det de kan finne. De er ute etter mat for seg selv eller for unger i et reir.

food-sea-flying-ocean

Jesus hadde også registrert også dette scenariet. I såmannslignelsens bildebruk dukker det opp. Der er poenget å skildre noe tragisk. Fuglene er bilde på djevelen. Djevelens innerste ønske er at Guds ord skal ‘mislykkes’. Det var derfor Luther engang sa at uttrykket «og fuglene kom og åt det opp» (Matt 13:4) er det tristeste i hele Bibelen. Luther var selv en såmann som sådde evangeliet i skrift og tale. Mange lyttet og leste. Men noen ganger stanset det der. Da kjente han smerten fra såmannslignelsen – og smerten i apostelordene i 2 Kor 4:4: «For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn …»

Forskning på frafall

Ved FiH driver flere lærere med ulike forskningsprosjekter. Forskningen har noen tydelige idealer, bl.a. skal en kunne dokumentere sine funn eller påstander. Innen fagområdet PT (Praktisk Teologi) drives det – riktignok bare sporadisk – forskning på fenomenet frafall fra troen. Her avtegner at kompleks bilde seg, for frafalnes livs- og troshistorie er forskjellig:

  • Noen er brente barn som skyr ilden. Det har vi lest litt om i sommer. De har opplevd noe i kristenmiljøet som har virket ødeleggende. I verste fall vendte de troen ryggen.
  • Noen kom under innflytelse av «tankebygninger som reiser seg mot kunnskapen om Gud» (2 Kor 10:5). I vår kultur er disse nokså sterke. Ny-ateistiske strømdrag er nærgående, ikke minst blant studenter. Deres vitenskapsidealer vender tommelen ned for en skapertro. I kjølvannet finnes en innflytelsesrik sekulær humanisme. Den omfavner nestekjærlighetsbudet, men argumenterer overlegent mot Bibelens skaperordninger. Denne humanismen har nå en sterk påvirkningskraft.
  • Noen fikk ikke oppbacking hjemme. Eller de begynte å føle seg sære. Det kostet etter hvert for mye å bekjenne troen, de ble stående alene.
  • Noen ble kvalt. Kvalt av «bekymringer og rikdom og livets lyst» (Luk 8:14) slik Jesus sier. De spirene som engang vokste fram i hjertene, ble kvalt av andre vekster.
  • Noen ga etter for fristelser til synd og ble snørt inn i et nett av selvforsvar.

Forskningen på slike tema foregår gjerne i ‘dialog med’ ulike fagområder som idehistorie, kulturkunnskap, religionspsykologi, sosialantropologi, pedagogikk mm. Denne typen forskning er verdifull. Men den kan ikke dokumentere hele bildet.

Åndskamp

Der er nemlig noe her som unndrar seg ordinær forskning. Ifølge Jesus og såmannslignelsen er dette ‘noe’ likevel reelt nok: Djevelen og hans virksomhet. Han er en ond personlig makt med innflytelse både på tidsånden og menneskehjertene. Han kan bare utfordres ved åndelige ‘våpen’. Åndskamp er derfor mer enn akademisk arbeid. Åndskamp er

  • både en saklig og avslørende dialog med idéer som undergraver troen
  • og en kamp med Åndens sverd, Guds Ord. Guds bud og Guds evangelium skal proklameres og bevitnes i møte med – og omsorg for – det enkelte menneske (Heb 4:12; Ef 6:19).

I teologien skal det akademiske arbeidet og forkynnelsen gå hånd i hånd – i tro på og bønn til Ham som er ved Guds høyre hånd, over alle usynlige makter. Slik tenkte Paulus (2 Kor 10:4-6) Slik tenkte Stefanus (Apg 6: 10). Slik har sanne reformatorer og misjonsledere alltid tenkt.

Matnyttig teologi og inderlig bønn

Facebook-meldingens «No» ble en tankevekker for meg: Vi trenger matnyttig teologi. Og vi trenger levende kristne i vedholdende og ydmyk bønn om at Jesus må komme nær og skape liv av døde. «… og fuglene kom og åt det opp» er en virkelig smerte for enhver Guds ‘såmann’.  Men smerten skal ikke få lamme oss, men drive oss til ham som kom for å gjøre ende på djevelens gjerninger (1 Joh 3:8).

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s