Av: Knut Kåre Kirkholm
Det er godt å ha noen å snakke fortrolig med. Det kan være ektefellen, en venn, en sjelesørger eller andre. Når man er fortrolig, deler man de dype tankene og følelsene.
Noen steder i Bibelen står det om å være fortrolig mot Herren. Et av de flotteste versene finner vi i Salme 25.
Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort. (Sal 25:14)
Tenk å ha fortrolig samfunn med Herren! I den nye oversettelsen brukes en annen formulering: «Herren taler fortrolig».
Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort
På hebraisk brukes et ord som må appellere til våre trønderske venner, nemlig sôḏ. Morsommere blir det kanskje når vi får vite at de gamle syriske oversettelsene av GT bruker ordet swada. Nå skal det sies at dette ordet av og til brukes i sammenhenger hvor innholdet i den fortrolige samtalen først og fremst er svada. Det hebraiske ordet sôḏ brukes noen ganger om rådslutningen til fiender.
Herrens råd er noe vi leser om i Bibelen. Jobs bok begynner med en samling i dette rådet (Job 1:6), og i 1 Kong 22:19 forteller profeten at han i et syn har sett hele Herrens råd samlet foran Herrens trone. I Sal 89:8 brukes vårt ord om dette rådet.
Profeten Jeremia snakker litt om det samme. I Jer 23:18 og 21 omtaler han de falske profetene. Det som kjennetegner dem er at de ikke har stått i Herrens fortrolige råd.
Men her i Sal 25 er det verken snakk om engler eller profeter. Her er det snakk om «dem som frykter ham». Et annet sted vi kan merke oss er Ord 3:32, hvor det er «de oppriktige» som står i Herrens fortrolige samfunn. Mennesker som får attesten av å være oppriktige og gudfryktige er mennesker som Abraham, Job og David.
Det oppbyggelige er at de var mennesker som du og jeg. De levde vanlige liv med medgang og motgang. De hadde sterke møter med Gud, men fikk også erfare både synd og smerte på kroppen.
…de levde vanlige liv med medgang og motgang…
Herren har fortrolig samfunn med slike mennesker. Mennesker som er oppriktige og frykter ham.
I Det nye testamentet kommer dette enda sterkere fram. Som kristne har vi samfunn med Den treenige Gud – med Faderen (1 Joh 1:3), med Sønnen (1 Kor 1:9) og med Den hellige ånd (2 Kor 13:13). Dette får vi gjennom forkynnelsen av Guds ord (1 Joh 1:3) og gjennom den hellige nattverd (1 Kor 10:16).
Vi kan tale fortrolig med Herren. Vi har fått Guds ånd i våre hjerter som gjør at vi kan påkalle Gud som vår far, en far vi kan snakke med om alt. Det er godt å ha fortrolig samfunn med Herren.
"På sporet av sannhet" 